Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:719 (2005-2006)
Innlevert: 03.04.2006
Sendt: 04.04.2006
Besvart: 20.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Som følge av avgiftsmyndighetenes uriktige tolkning av merverdiavgiftsloven, har mange næringsdrivende feilaktig blitt nektet fradrag for inngående avgift i strid med gjeldende rett.
Mener finansministeren at verken Grunnloven, tilleggsprotokoll 1-1 til menneskerettsloven, merverdiavgiftsloven, foreldelsesloven, forvaltningsretten eller erstatningsretten setter skranker for å nekte å godskrive for lite fradragsført merverdiavgift i etterkant når avgiftsmyndighetene i dette tilfellet har villedet næringsdrivende?

Begrunnelse

Som følge av Høyesterettsdommer i sakene vedrørende Hunsbedt Racing AS (Rt. 2003 side 1821) og Porthuset AS (Rt. 2005 side 951) har Finansdepartementet i pressemelding nr. 60/2005 av 27. september 2005 erkjent følgende: "Avgjørelsen i Porthuset AS representerer en endring i forhold til den lange og konsekvente forvaltningspraksis som til nå har vært fulgt." Finansdepartementet skriver videre at dette vil ha konsekvenser for bl.a. hoteller, idrettsanlegg, golfbaner, kinoer, fritidsparker mv.
Mange næringsdrivende som lojalt har innrettet seg etter de feilaktige retningslinjer og vedtak som avgiftsmyndighetene har truffet før Høyesteretts avklaring av fradragsrettens omfang har nå sendt krav om å få tilbakebetalt for lite fradragsført merverdiavgift. Finansdepartementet nekter utbetaling av krav som er eldre enn 3 år, med henvisning til at kravene er foreldet.
Frem til 7. desember 2005 var det en velkjent og klar praksis (rettsregel) som innebar at staten konsekvent frafalt foreldelsesinnsigelsen dersom de næringsdrivende hadde avgift til gode utover 3 år. Ved Finansdepartementets brev av 7. desember 2005 ble rettsregelen trukket tilbake med umiddelbar virkning for alle krav som ennå ikke var ferdigbehandlet. Tilbaketrekningen har således tilbakevirkende kraft, ettersom den også gjelder for krav som er oppstått før tilbaketrekningen.
Ved Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) fremmet Finansdepartementet forslag om at kjøreskoler måtte tilbakebetale tidligere fradragsført merverdiavgift. Finansdepartementet hadde ikke kommentert forholdet til Grunnloven § 97. Loven ble vedtatt den 21. desember 2001. Den 10. mars 2006 avsa Høyesterett i plenum dom hvor det ble slått fast at loven var grunnlovsstridig. Det er meget uheldig at Finansdepartementet ikke vurderte forholdet til Grunnloven § 97, da endringer i lovgivning, praksis og retningslinjer bør ha god margin til dette fundamentale rettssikkerhetsprinsipp.
Lignende rettssikkerhetsprinsipper som Grunnloven § 97 har man også i tilleggsprotokoll 1-1 til menneskerettsloven som verner eiendomsretten. Det vises videre til forvaltningsloven § 39.
Merverdiavgift er en flerledds transaksjonsavgift hvor det er det endelige forbruk som skal avgiftsbelegges. Næringsdrivende som omfattes av merverdiavgiftsloven er pålagt å kreve inn avgift på vegne av staten. For at det ikke skal bli dobbel avgift skal de næringsdrivende fradragsføre inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Merverdiavgift skal ikke være noen kostnad for de næringsdrivende. Dette var lovgivers forutsetning da loven ble vedtatt, og er fortsatt et uomtvistelig prinsipp.
Etter merverdiavgiftsloven § 55 kan staten fatte vedtak om å etterberegne eller utbetale avgift inntil 10 år tilbake i tid. Det synes som om avgiftsforvaltningen nå kun velger å bruke denne hjemmel dersom man har netto avgift til gode. Bestemmelsen må forstås slik at avgiftsmyndighetene har en plikt til å anvende den når man blir klar over at et avgiftsoppgjør ikke er korrekt, uavhengig av om staten har avgift til gode eller ikke. Den spesielle bestemmelsen i merverdiavgiftsloven må gå foran den generelle bestemmelsen i foreldelsesloven.
På denne bakgrunn ønskes det besvart om en eventuell nektelse av å utbetale beløpene er overensstemmende med merverdiavgiftslovens intensjon, og om det ikke må anses som urimelig om staten lar være å utbetale beløpene, når avgiftsmyndighetene selv gjennom forvaltningspraksis og rundskriv har villedet de næringsdrivende med hensyn til hva som er gjeldende rett.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Representanten Hagesæter reiser spørsmål om Grunnloven, tilleggsprotokoll 1-1 til menneskerettsloven, merverdiavgiftsloven, foreldelsesloven, forvaltningsretten og erstatningsretten setter skranker for å nekte å tilbakebetale for lite fradragsført inngående merverdiavgift.

De ulike lovene og rettsområdene som det her er vist til, angår flere forskjellige rettsspørsmål. Disse spørsmålene med tilhørende anførsler retter seg dels mot inngrep i bestående rettigheter, dels mot materielle bestemmelser om merverdiavgift og saksbehandling, og dels mot bortfall av krav og erstatning. Foruten forvaltningens myndighetsutøvelse, setter flere av grunnlagene også skranker for Stortinget som lovgiver. Både fra min og Finansdepartementets side er det selvsagt et helt sentralt mål å bestrebe at vi handler i overensstemmelse alle de rettsregler som følger av de grunnlagene representanten viser til. Jeg ber om forståelse for at jeg i dette brevet og av hensyn til den tid står til rådighet, ikke kan komme inn på alle enkeltheter i de påberopte anførslene som representanten tar opp. Jeg vil imidlertid kommentere enkelte av punktene.

Finansdepartementet sendte som kjent ut en pressemelding 27. september 2005 hvor det fremgikk at Høyesteretts presiseringer om fradragsretten i Hunsbedt- og Porthuset-dommene skal legges til grunn også for andre næringsområder med lignende delt virksomhet. Dette gjelder både i forhold til saker hvor det alt var tatt ut stevning, saker hvor det av ulike årsaker ikke var sendt inn krav og fremover i tid. På oppdrag fra departementet sendte Skattedirektoratet samtidig ut presiserende retningslinjer, bl.a. om fordelingen av inngående merverdiavgift etter Hunsbedt- og Porthuset-dommene.

Som ledd i den videre oppfølgingen av de nevnte Høyesterettsavgjørelsene, har departementet i brev 7. desember 2005 til Skattedirektoratet lagt til grunn at næringsdrivende som er omfattet av retningslinjene, kan få fradrag for inngående merverdiavgift inntil tre år tilbake i tid. Departementet besluttet samtidig ved brev av samme dag, og med umiddelbar virkning, å legge om praksis for frafallelse av foreldelsesinnsigelser på merverdiavgiftsområdet. Dette har jeg tidligere gitt en redegjørelse for, se bl.a. mitt svar av 16. desember 2005 på ditt spørsmål nr. 243 til skriftlig besvarelse (sesjonen 2005-2006).

Som jeg også redegjorde for i mitt svar på spørsmål nr. 243, har etteroppgjøret i kjølvannet av Hunsbedt- og Porthuset-dommene reist prinsipielle spørsmål om hvor langt tilbake i tid næringsdrivende kan kreve fradrag for merverdiavgift. Jeg gav da også uttrykk for at problemstillingen er komplisert, og at merverdiavgiftens betydning som en av statens største inntektskilder medfører at utfallet av vurderingen kan få store provenymessige konsekvenser. Spørsmålet om fradrag tilbake i tid var ikke oppe til vurdering i verken Hunsbedt- eller Porthuset-dommene. Det er imidlertid berammet en rettssak om dette som skal opp for domstolen etter sommeren. Jeg kan derfor ikke komme nærmere inn på detaljer, men tilføyer at en rekke av de argumenter som du har fremlagt, med stor sannsynlighet vil bli prosedert av motparten.

I ditt nye spørsmål er det også vist til Høyesteretts avgjørelse 10. mars 2006 i den såkalte Arves Trafikkskole-saken. I denne avgjørelsen slo Høyesterett i plenum fast at overgangsordningen som ble foreslått i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) og siden vedtatt av Stortinget, ikke var forenlig med Grunnloven § 97 (dissens 11-4). Når det gjelder denne avgjørelsen, viser jeg til Finansdepartementets pågående arbeid med å analysere konsekvensene, herunder om tilbakebetaling og virkningen for andre trafikkskoler i tilsvarende stilling. Dette arbeidet er høyt prioritert. Jeg finner imidlertid grunn til å understreke at departementet også her, i likhet med omleggingen etter Porthuset-saken, selvsagt vil rette seg etter avgjørelsens innhold.

Som nevnt foran har jeg og mitt departement selvsagt et mål om å håndtere saker innenfor alle våre ansvarsområder i tråd med både Grunnloven, menneskerettsloven, forvaltningsloven og øvrig lovverk. Som på de fleste rettsområder vil det imidlertid også innenfor merverdiavgiftsområdet være rom for ulike tolkninger. Vi bestreber oss på til enhver tid å finne fram til en korrekt rettsanvendelse hvor interessene avveies mellom enkeltindividet, de ulike næringsvirksomhetene og Stortingets budsjettvedtak.