Karin Andersen (SV): IPLOS-registeret ble lovfestet fra 1. januar 2006. Formålet er bl.a. bedre kunnskap om og statistikk knyttet til kommunale helse- og sosialtjenester. Det har kommet svært sterke reaksjoner fra funksjonshemmede på spørsmål som virker krenkende og på hensikten med spørsmålenes normative karakter. Spørsmål om tjenestene bidrar til at den enkelte kan gå på jobb eller fungere i hverdagen mangler. Det er kommet skarp kritikk både fra fagfolk, brukere og kommuner.
Vil statsråden gjennomgå ordningen?
Begrunnelse
Det har kommet mange reaksjoner fra personer med funksjonsnedsettelser som reagerer meget sterkt på spørsmålene som stilles og hvorfor slike ting skal registreres i IPLOS. Det kan være spørsmål som: Spiser du mat på en kulturelt akseptabel måte? Handler du i overensstemmelse med sosial regler og sedvane? Velger du klær i overensstemmelse med klimatiske og sosial forhold?
Dette er normative spørsmål, der det ikke finnes rette svar og der en kan undre seg over hvem som egentlig skal sette malen for hva som er sosialt akseptabelt og i tråd med sedvane. Hvorfor svar på slike spørsmål skal havne i et nasjonalt register for brukere av sosial- og helsetjenester er vanskelig å forstå. I veilederen for IPLOS står det at spørsmålene skal være relevante og nødvendige. Det er meget vanskelig å forstå at en ut fra en slik veiledning kan ende opp med slike spørsmål.
Derimot mangler det relevante spørsmålsom kunne bringe klarhet i om brukere faktisk får tjenester som gjør at de kan fungere i dagliglivet, arbeid og fritid.
Sosialtjenestelovens formålsparagraf sier at folk skal oppnå: en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Det ville være relevant og nødvendig å stille spørsmål som kunne si noe om lovens formål oppfylles. Kunnskap om dette er nødvendig både for lokale og nasjonale politikere.
Å betjene dette registeret tar tid for ansatte. Skal det kunne forsvares, må spørsmålene være relevante og ikke normative. Det er derfor behov for en gjennomgang av praksis og tidsbruk i ordningen.