Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:740 (2005-2006)
Innlevert: 06.04.2006
Sendt: 06.04.2006
Besvart: 21.04.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Fremdeles har ni av ti husstander fasttelefon som viktig teletjeneste. Derfor er prisnivå og prisutvikling på fasttelefon viktig for svært mange. Derfor er det viktig å legge til rette for nye aktører og velfungerende konkurranse også innenfor tilbudet av fasttelefon. Som eier av nett frem til sluttbruker har Telenor en posisjon som gjør at selskapet styrer engrospris til konkurrerende leverandører og kan hindre effektiv priskonkurranse.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre bedre konkurranse innenfor fasttelefoni?

Begrunnelse

Jeg viser til Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) Om lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og til Innst. O. nr. 121 (2002-2003) og omtale av Bærekraftig konkurranse:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler målsettingen om en bærekraftig konkurranse og ambisjonene om å gå over fra sektorregulering til regulering gjennom konkurranselovgivningen.
Flertallet vil samtidig peke på er det viktig å sikre en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Bærekraftig konkurranse kan defineres som et marked uten aktører med sterk markedsstilling. Nå skal det være opp til regulatoriske myndigheter å definere markeder og avgjøre om aktører har sterk markedsstilling, men med Norges geografi og bosettingsmønster kan det vise seg å være vanskelig å unngå aktører med sterk markedsstilling i visse markeder. Fastnettet og mobilnett kan være eksempler i så måte. Det kan også reises tvil om det er mulig og ønskelig å etablere flere landsdekkende fastnett og mobilnett, utover de som er bygget og er under utbygging. Å skulle regulere tilgangen til eksisterende fastnett og mobilnett slik at det stimulerer til bygging av flere landsdekkende nett, kan derfor være uhensiktsmessig. Regulatoriske myndigheter må fortsatt ha mulighet til bestemme vilkårene for tilgang til f.eks. nettresurser. Myndighetene må her balansere hensynet til bærekraftig og virksom konkurranse slik at et en oppnår effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.
Flertallet vil peke på at i Innst. S. nr. 192 (2002-2003) uttrykte en samlet komité følgende:

"Komiteen er usikker på om flere nett og økt nettkonkurranse vil føre til at behovet for regulering av mobilmarkedet helt vil bortfalle. Det vil fortsatt kunne være behov for regulering av visse former for tilgang og betingelser. Det er ønskelig at aktørene i størst mulig grad blir enig om dette på kommersielle vilkår, men Post- og teletilsynet vil ha en sentral rolle i fastsetting av vilkår så lenge mobilmarkedet er definert som et regulert marked og det er aktører med sterk markedsstilling i dette markedet.
Komiteen vil peke på at videreselgere, tjenesteleverandører og virtuelle operatører også kan være viktige aktører i det fremtidige mobilmarkedet for å bidra til innovasjon, konkurranse og verdiskapning i tillegg til nettoperatørene. Dette er aktører som vil være viktige og velkomne i det norske mobilmarkedet."

Flertallet forutsetter at eksisterende reguleringspolitikk blir videreført inntil ny er implementert, slik at en unngår et politikkvakuum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt forslag om at "bærekraftig konkurranse" erstattes med "virksom konkurranse", og mener dette i større utstrekning dekker lovens intensjoner.
En samlet komité slutter opp om å gå fra sektorregulering til regulering gjennom konkurranselovgivning. Flertallet har definert "bærekraftig konkurranse" som "marked uten aktører med sterk markedsstilling.""

Innenfor fasttelefoni er det forholdet det stikk motsatte; en dominerende aktør med sterk markedsstilling. I første halvdel av 2005 hadde Telenor 63 pst. markedsandel av markedet for fasttelefoni, altså nesten 2/3 av markedet. Samtidig regulerer denne operatørene engrospris for øvrig operatører som samlet har ca. 1/3 av markedet. Samlet omsetning innenfor fasttelefoni antas å være 6-7 mrd. kr; en mer effektiv konkurranse kan gi store besparelser for enkeltkunder, for næringsliv og for samfunnet totalt.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: De seneste tallene fra Post- og teletilsynet (pr. juni 2005) viser at 83 pst. av husstandene har fasttelefon. Det tyder på at fasttelefonen fortsatt er den viktigste kommunikasjonsformen for mange. Selv om utviklingen går mot stadig større bruk av mobile kommunikasjonsløsninger, er det derfor åpenbart at pris og prisutvikling på fasttelefoni er viktig.

Jeg stiller meg bak de mål som gjelder for reguleringen av elektronisk kommunikasjon (ekomreguleringen), herunder at det er viktig å stimulere til bærekraftig konkurranse på markedet for elektronisk kommunikasjon. Når det gjelder den uttalte ambisjonen om å regulere de konkurransemessige aspektene ved ekomsektoren utelukkende gjennom den generelle konkurranselovgivningen på noe sikt, er det imidlertid sannsynlig at det vil kunne ta noe tid før dette er mulig å gjennomføre på markedene for fasttelefoni. Inntil videre er det sentralt at vi har en god sektorspesifikk konkurranseregulering.

Etter ekomloven kan tilbyder med sterk markedsstilling pålegges forpliktelser som skal legge forholdene til rette for at andre aktører kan konkurrere, herunder konkurrere på pris. Loven gir en rekke virkemidler, herunder rettsgrunnlag til å gi pålegg om tilgang, samtrafikk, ikke-diskriminerende vilkår, offentliggjøring av leveringsvilkår og pris- og regnskapsregulering.

Post- og teletilsynet har over de siste årene gjennomført et intensivt arbeid med å utarbeide markedsanalyser og fatte virkemiddelvedtak i henhold til ekomregelverket. Det foreligger nå vedtak/varsel om vedtak på samtlige markeder for fasttelefoni. Tilsynets oppfatning er at Telenor har sterk markedsstilling på markedene for fasttelefoni. Tilsynet har til nå lagt til grunn at det ikke er nødvendig å regulere nivået på Telenors priser på sluttbrukermarkedene for å bøte på de identifiserte konkurranseproblemene. Tilsynet mener at prisregulering på grossistnivå er tilstrekkelig. Dessuten legger Post- og teletilsynet til grunn at fremveksten av bredbåndstelefoni og overgang av taletelefoni fra fastnett til mobile nett vil ha virkning på Telenors PSTN/ISDN-priser i sluttbrukermarkedet.

Post- og teletilsynets vedtak vedrørende prisene på fasttelefoni er ikke endelige. Berørte parter kan klage vedtakene inn for Samferdselsdepartementet, som er klageinstans for vedtak fattet av Post- og teletilsynet etter ekomloven.

Som det er uttrykt i Soria Moria-erklæringen, er det viktig at vi styrker tilsynet med konkurransen. Vi legger til rette for at tjenestetilbydere og andre konkurrenter til Telenor har tilgang til infrastruktur på vilkår som stimulerer konkurransen, og som gjør det mulig for andre tilbydere å tilby gode og rimelige ekomtjenester til hele landet.