Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:746 (2005-2006)
Innlevert: 06.04.2006
Sendt: 07.04.2006
Besvart: 20.04.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): På Energibedriftenes landsforeningens vinterkonferanse i Brussel den 30.-31. mars 2006 var gjennomgangstonen entydig: "Norge trenger ny kraft"! Det ble fra bransjehold uttalt stor frustrasjon over at man ikke har klart å nå godt nok frem med argumentasjon om det store behovet for bygging av ny kapasitet i Norge. Selv i et normalår må vi nå bruke halvparten av kapasiteten i overføringssystemet med utlandet for å importere nok strøm til Norge.
Hvordan vektlegger egentlig Regjeringen signalene fra bransjehold om behovet for ny kraft i Norge?

Begrunnelse

Den gjennomsnittlige produksjonsevnen i det norske vannkraftsystemet er ca. 119 TWh. Mens forbruket i Norge var 122 TWh i 2004 økte det til 128 TWh i 2005. Prognosene for det innenlandske elforbruket er 140 TWh i 2020.
Den årlige produksjonsevnen vil imidlertid variere mye i takt med nedbørsmengden, mens forbruket øker jevnt. Illustrerende for de store variasjonene på produksjonssiden er at i 2004 var norsk vannkraftproduksjon rundt 109 TWh, mens den i 2005 ble rundt 137 TWh. I rekordåret 2000 var produksjonen hele 143 TWh og bare 105 TWh i 1996. I et tørrår vil imidlertid produksjonsevnen kunne komme ned i 90 TWh. Da oppstår det en svært dramatisk forsyningssituasjon. Skyhøye strømpriser og massive utkoblinger kan fort bli en realitet i Norge. For selv i et år med normalnedbør må vi allerede nå utnytte ca. halvparten av kapasiteten i overføringssystemet med utlandet for å dekke opp det innenlandske kraftunderskuddet med import av strøm. Gapet mellom produksjon og forbruk av strøm i Norge vil fortsette å øke i år med normal nedbør, om vi nå ikke tar grep for utbygging av mer kraftproduksjon innenlands. Det innenlandske kraftunderskuddet vil ventelig stige til 9 TWh i 2008 (v/normalår). I et tørrår med stort importbehov vil overføringssystemet til Norge ikke ha kapasitet til å overføre nok strøm fra det nordiske eller europeiske markedet for å kompensere for alvorlig nedbørssvikt. Ett annet spørsmål er om andre land i det hele tatt har tilstrekkelig med strøm å selge til Norge i en eventuell krisesituasjon.
Nasjonalt bør vi av disse grunner satse på å ha en produksjon av strøm som dekker vårt innenlandske forbruk med god margin. Økt kraftproduksjon innenlands er langt mer å foretrekke fremfor å satse på økt overføringskapasitet fra utlandet. Dette fordi kraftbalansen også i det nordiske markedet er svært stram. De kan være et energipolitisk sjansespill å satse vår forsyningssikkerhet på import fra det nordiske markedet fremover. Om vi ikke klarere å fase inn ny innenlandsk produksjon vil det innenlandske kraftunderskuddet fortsette å øke betydelig fremover. Det økende kraftunderskuddet vil derfor bli stadig mer vanskelig å håndtere når ett tørrår først inntreffer. Spesielt fordi kraftbalansen selv i normalår nå blir stadig mer anstrengt år for år.
Et godt stykke inn på 90-tallet hadde vi overskuddskapasitet på produksjon av strøm i Norge. Selv om nedbøren sviktet ett år, hadde vi en større fleksibilitet i vårt vannkraftsystem på grunn av lavere strømforbruk på 90-tallet. Siden 1990 har imidlertid forbruket øket jevnt og trutt, mens det altså nesten ikke er blitt bygget ny kapasitet i samme periode for å holde tritt med forbruksøkningen.
Kraftnæringen har i lengre tid fokusert på disse problemstillingene vedrørende en stadig mer stram kraftbalanse i Norge. Fra bransjehold har advarslene mot den stadig mer anstrengte kraftbalansen og den svekkede forsyningssikkerheten blitt stadig oftere belyst. Landets forsyningssikkerhet vil i den nærmeste fremtid med stor sannsynlighet bli enda mer foruroligende om det ikke nå handles raskt. Det blinker nå noen blå lys for landets forsyningssikkerhet. I en slik situasjon burde det være regjeringens plikt å ta signalene fra bransjehold på ramme alvor. Regjeringen burde så fort som mulig bidra med nødvendige tiltak for å igangsette bygging av ny kapasitet. Ny kapasitet må bygges ut enten i form av flere nye vannkraftverk, utvidelser av eksisterendes vannkraftverk, eller bygging av flere nye gasskraftverk i Norge. Hittil har Regjeringen pratet mye om temaet, men dessverre handlet for lite. Regjeringen har etter manges syn ikke klart å vise at man tar landets utfordringer når det gjelder kraftbalanse og forsyningssikkerhet på ramme alvor. Denne situasjonen er uholdbar, og behovet for handlekraft er åpenbar.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Norge har fra naturens side svært gode forutsetninger for energiproduksjon.

Et særtrekk ved den norske energiforsyningen er elektrisitetens dominerende rolle, og at vannkraften står for nær all elektrisitetsproduksjon. Som følge av dette varierer produksjonen i Norge vesentlig mer enn elektrisitetsproduksjonen i andre land.

De senere årene har det vært en større vekst i forbruket av strøm enn det har vært bygd ut ny produksjonskapasitet. Dette har ført til at sårbarheten i den norske kraftforsyningen har økt, slik kraftbransjen nå påpeker.

Jeg deler bransjens oppfatning om at det er behov for ny kraftproduksjon for å styrke forsyningssikkerheten. Samtidig er det viktig å understreke at investeringer i ny kapasitet i det norske kraftmarkedet må skje på bakgrunn av aktørenes vurderinger av lønnsomheten i prosjektet. Lønnsomheten i det enkelte prosjekt vil avhenge av flere forhold. Blant annet vil utviklingen i brenselpriser, kraftpriser og rammebetingelser i det nordiske og nordeuropeiske markedet ha stor betydning.

Regjeringen vil gjennom ulike tiltak legge forholdene til rette for økt kraftproduksjonen i Norge. Den siste tiden har både Statoil fått energikonsesjon for et gasskraftverk på Tjeldbergodden og Industrikraft Midt-Norge har fått forlengelse av sin konsesjon for bygging av et gasskraftverk på Skogn. Samtidig har også Regjeringen satt i verk tre prosjekter som skal klargjøre utforming og omfanget av det statlige engasjementet knyttet til CO2-håndtering og etablering av eventuelle CO2-kjeder.

Når det gjelder nye fornybare energikilder vil Regjeringen øke innsatsen betydelig. Satsingen på biovarme og energieffektivisering vil bli styrket på lik linje med fornybar kraftproduksjon. Jeg vil blant annet styrke Energifondet og Enova for å fremme en miljøvennlig energiomlegging. Jeg vurderer også mulighetene for å komme fram til andre ordninger som vil stimulere til økt kraftproduksjon fra fornybare energikilder.

Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet gjennom overføringsforbindelsene for kraft. Et velfungerende nordisk kraftmarked er viktig for en mest mulig effektiv bruk av de samlede energiressursene og dermed for forsyningssikkerheten. Vi har derfor et godt samarbeid med de øvrige nordiske landene, og jeg legger vekt på at vi også framover skal arbeide sammen om et mest mulig velfungerende nordisk kraftmarked. Jeg vil derfor arbeide videre med å utvikle det nordiske kraftsamarbeidet.

Regjeringen har gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten i den norske kraftforsyningen. Gjennom tiltakene jeg har skissert over vil vi få en mer diversifisert og dermed sikrere energiforsyning som legger til rette for akseptable priser.