Begrunnelse

Den gjennomsnittlige produksjonsevnen i det norske vannkraftsystemet er ca. 119 TWh. Mens forbruket i Norge var 122 TWh i 2004 økte det til 128 TWh i 2005. Prognosene for det innenlandske elforbruket er 140 TWh i 2020.
Den årlige produksjonsevnen vil imidlertid variere mye i takt med nedbørsmengden, mens forbruket øker jevnt. Illustrerende for de store variasjonene på produksjonssiden er at i 2004 var norsk vannkraftproduksjon rundt 109 TWh, mens den i 2005 ble rundt 137 TWh. I rekordåret 2000 var produksjonen hele 143 TWh og bare 105 TWh i 1996. I et tørrår vil imidlertid produksjonsevnen kunne komme ned i 90 TWh. Da oppstår det en svært dramatisk forsyningssituasjon. Skyhøye strømpriser og massive utkoblinger kan fort bli en realitet i Norge. For selv i et år med normalnedbør må vi allerede nå utnytte ca. halvparten av kapasiteten i overføringssystemet med utlandet for å dekke opp det innenlandske kraftunderskuddet med import av strøm. Gapet mellom produksjon og forbruk av strøm i Norge vil fortsette å øke i år med normal nedbør, om vi nå ikke tar grep for utbygging av mer kraftproduksjon innenlands. Det innenlandske kraftunderskuddet vil ventelig stige til 9 TWh i 2008 (v/normalår). I et tørrår med stort importbehov vil overføringssystemet til Norge ikke ha kapasitet til å overføre nok strøm fra det nordiske eller europeiske markedet for å kompensere for alvorlig nedbørssvikt. Ett annet spørsmål er om andre land i det hele tatt har tilstrekkelig med strøm å selge til Norge i en eventuell krisesituasjon.
Nasjonalt bør vi av disse grunner satse på å ha en produksjon av strøm som dekker vårt innenlandske forbruk med god margin. Økt kraftproduksjon innenlands er langt mer å foretrekke fremfor å satse på økt overføringskapasitet fra utlandet. Dette fordi kraftbalansen også i det nordiske markedet er svært stram. De kan være et energipolitisk sjansespill å satse vår forsyningssikkerhet på import fra det nordiske markedet fremover. Om vi ikke klarere å fase inn ny innenlandsk produksjon vil det innenlandske kraftunderskuddet fortsette å øke betydelig fremover. Det økende kraftunderskuddet vil derfor bli stadig mer vanskelig å håndtere når ett tørrår først inntreffer. Spesielt fordi kraftbalansen selv i normalår nå blir stadig mer anstrengt år for år.
Et godt stykke inn på 90-tallet hadde vi overskuddskapasitet på produksjon av strøm i Norge. Selv om nedbøren sviktet ett år, hadde vi en større fleksibilitet i vårt vannkraftsystem på grunn av lavere strømforbruk på 90-tallet. Siden 1990 har imidlertid forbruket øket jevnt og trutt, mens det altså nesten ikke er blitt bygget ny kapasitet i samme periode for å holde tritt med forbruksøkningen.
Kraftnæringen har i lengre tid fokusert på disse problemstillingene vedrørende en stadig mer stram kraftbalanse i Norge. Fra bransjehold har advarslene mot den stadig mer anstrengte kraftbalansen og den svekkede forsyningssikkerheten blitt stadig oftere belyst. Landets forsyningssikkerhet vil i den nærmeste fremtid med stor sannsynlighet bli enda mer foruroligende om det ikke nå handles raskt. Det blinker nå noen blå lys for landets forsyningssikkerhet. I en slik situasjon burde det være regjeringens plikt å ta signalene fra bransjehold på ramme alvor. Regjeringen burde så fort som mulig bidra med nødvendige tiltak for å igangsette bygging av ny kapasitet. Ny kapasitet må bygges ut enten i form av flere nye vannkraftverk, utvidelser av eksisterendes vannkraftverk, eller bygging av flere nye gasskraftverk i Norge. Hittil har Regjeringen pratet mye om temaet, men dessverre handlet for lite. Regjeringen har etter manges syn ikke klart å vise at man tar landets utfordringer når det gjelder kraftbalanse og forsyningssikkerhet på ramme alvor. Denne situasjonen er uholdbar, og behovet for handlekraft er åpenbar.