Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:790 (2005-2006)
Innlevert: 20.04.2006
Sendt: 21.04.2006
Besvart: 03.05.2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Reformen om trosopplæring er en stor og viktig reform. Den vil ha innvirkning på livene til mange barn og unge. I det nye multikulturelle Norge er det viktig å legge til rette for en sterk brobyggerrolle mellom ulike religioner og livssyn; dialog, forståelse, toleranse og trygghet er nøkkelbegreper.
Mener statsråden at trosopplæringsreformen bør og kan i større grad enn i dag rettes inn mot å være en "brobyggerreform", og vil statsråden ta initiativ til å vurdere om trosopplæringens overordnede retningslinjer bør endres?

Begrunnelse

Da St.meld. nr. 7 (2002-2003) og Innst. S. nr. 200 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid. "Om reform av dåpsopplæringa i den norske kyrkja" ble behandlet og vedtatt i Stortinget, ble reformen betegnet som en av de store viktige reformene i nyere tid. Trosopplæringen gir barn og unge mellom 0-18 år rett til opplæring i egen tro.
Reformen er en av de store reformene som har blitt satt i verk, og den vil ha stor innvirkning og innflytelse på veldig mange barns oppvekst og liv. Trosopplæringsreformen skal stimulere barna våre til å få identitet og kjennskap til egen religion, dette er viktig. Men jeg mener at reformen legger altfor liten vekt på ett aspekt; brobyggerrollen.
I det nye moderne Norge som er multikulturelt, med mange ulike religioner, trosretninger og livssyn som lever side om side, er det spesielt viktig å jobbe aktivt for å skape en god dialog, forståelse, toleranse og aksept for ulike livssyn.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har behandlet stortingsmelding om kirkens økonomi, og jeg vil vise til Innst. S. nr. 108 (2005-2006), der flertallet i komiteen blant annet skriver følgende om trosopplæringen i Den norske kirke:

"[...] Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil likevel be Kirkerådet vurdere om det ikke bør tas initiativ til prosjekter der religionsdialog skal være det grunnleggende tema. I det siste har vi sett tendenser til økende religionskonflikter. Bare gjennom dialog og fjerning av misforståelser kan denne type konflikter motarbeides. Barn og unge som er trygge på egen identitet og eget trosgrunnlag, er viktige for å skape økt forståelse mellom religioner. Flertallet viser til at alle tros- og livssynsamfunn mottar støtte til opplæring, slik at det praktiske bør ligge til rette for prosjekter på tvers av religioner."

Dette er et viktig signal som Stortinget gir til Kirkerådet. jeg mener også at Kirkerådet har et spesielt ansvar, men jeg mener at denne henstillingen fra et flertall til Kirkerådet ikke er nok.
Vi lever i et multikulturelt Norge og reformen om trosopplæringen bør i større grad gjenspeile det samfunnet vi lever i.
Jeg opplever en gryende islamfobi i vårt samfunn, som jeg tror i stor grad er forbundet med utrygghet og usikkerhet. I Sverige så har Sveriges riksdag utarbeidet en strategi for hvordan den økende islamfobien kan møtes. Dette er ikke gjort i Norge.
Jeg håper at statsråden tar initiativ til å vurdere endringer i de overordnede retningslinjene i trosopplæringen.
Jeg håper at statsråden vil ta initiativ til å gå igjennom reformen og se på hvilken måte trosopplæringen kan bli et viktig redskap til å fremme dialog, forståelse, trygghet og toleranse mellom ulike religioner og livssyn.
Jeg tror at trosopplæringen kunne og bør få en større rolle som brobygger mellom religioner enn det den har i dag.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: I et flerkulturelt samfunn er møtet mellom forskjellige kulturer, religioner og livssyn en viktig del av samfunnsbyggingen. De siste måneders erfaringer har vist at behovet for brobygging mellom forskjellige religioner og kulturer er større enn noensinne, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Manglende forståelse av andres tro, usikkerhet og utslag av fremmedfrykt har vist at det er behov for økt kunnskap, tydelighet, respekt og dialog.

Innføringen av KRL-faget har sin bakgrunn blant annet i dette behovet. Faget har etter hvert funnet en form som vil kunne gjøre det til en viktig brobygger mellom nordmenn med forskjellig religiøs og etnisk bakgrunn. Men en av forutsetningene for at det skal fungere slik, er trygghet på eget religiøst ståsted. Derfor er trosopplæring et viktig satsingsfelt. Da Stortinget sluttet seg til forslaget om trosopplæringsreformen i Den norske kirke, var begrunnelsen dels at kirken plikter å gi de døpte en opplæring i den tro de er døpt til. Men like viktig var å legge grunnlag for toleranse og dialog hos unge gjennom å styrke tryggheten på egen tro og religiøs identitet.

Trosopplæringsreformens femårige prosjekt- og forsøksfase er nå litt over halvveis. Det er Kirkerådet som har fått det overordnede ansvaret for reformen. Både i tidligere planer og i strategiplan for 2005-2008 uttaler Kirkemøtet: "Det forutsettes på alle nivå og felter at følgende perspektiver innarbeides: menneskeverd og menneskerettigheter, kjønn og likestilling, kulturelt mangfold og urfolks rettigheter [...]." Videre heter det at diakonien skal forankres lokalt, samtidig som et flerkulturelt og internasjonalt engasjement skal være integrert. Disse perspektivene er innarbeidet i trosopplæringsreformen, i aktivt dialogarbeid, diakonal virksomhet, konferansevirksomhet, undervisning og forkynnelse. I denne forbindelse synes jeg det kan være naturlig å minne om at dette har ført til bygging av et godt klima for dialog mellom religioner og konkrete og konstruktive tiltak, slik vi så det blant annet i felles erklæringer og arrangementer etter 11. september 2001, etter tsunami-ulykken og nå sist i etter trykkingen av Muhammed-karikaturene.

For øvrig vil innretningen på trosopplæringsreformen bli vurdert i forbindelse med evalueringen etter reformens prosjektfase.