Lena Jensen (SV): Reformen om trosopplæring er en stor og viktig reform. Den vil ha innvirkning på livene til mange barn og unge. I det nye multikulturelle Norge er det viktig å legge til rette for en sterk brobyggerrolle mellom ulike religioner og livssyn; dialog, forståelse, toleranse og trygghet er nøkkelbegreper.
Mener statsråden at trosopplæringsreformen bør og kan i større grad enn i dag rettes inn mot å være en "brobyggerreform", og vil statsråden ta initiativ til å vurdere om trosopplæringens overordnede retningslinjer bør endres?
Begrunnelse
Da St.meld. nr. 7 (2002-2003) og Innst. S. nr. 200 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid. "Om reform av dåpsopplæringa i den norske kyrkja" ble behandlet og vedtatt i Stortinget, ble reformen betegnet som en av de store viktige reformene i nyere tid. Trosopplæringen gir barn og unge mellom 0-18 år rett til opplæring i egen tro.
Reformen er en av de store reformene som har blitt satt i verk, og den vil ha stor innvirkning og innflytelse på veldig mange barns oppvekst og liv. Trosopplæringsreformen skal stimulere barna våre til å få identitet og kjennskap til egen religion, dette er viktig. Men jeg mener at reformen legger altfor liten vekt på ett aspekt; brobyggerrollen.
I det nye moderne Norge som er multikulturelt, med mange ulike religioner, trosretninger og livssyn som lever side om side, er det spesielt viktig å jobbe aktivt for å skape en god dialog, forståelse, toleranse og aksept for ulike livssyn.
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har behandlet stortingsmelding om kirkens økonomi, og jeg vil vise til Innst. S. nr. 108 (2005-2006), der flertallet i komiteen blant annet skriver følgende om trosopplæringen i Den norske kirke:
"[...] Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil likevel be Kirkerådet vurdere om det ikke bør tas initiativ til prosjekter der religionsdialog skal være det grunnleggende tema. I det siste har vi sett tendenser til økende religionskonflikter. Bare gjennom dialog og fjerning av misforståelser kan denne type konflikter motarbeides. Barn og unge som er trygge på egen identitet og eget trosgrunnlag, er viktige for å skape økt forståelse mellom religioner. Flertallet viser til at alle tros- og livssynsamfunn mottar støtte til opplæring, slik at det praktiske bør ligge til rette for prosjekter på tvers av religioner."
Dette er et viktig signal som Stortinget gir til Kirkerådet. jeg mener også at Kirkerådet har et spesielt ansvar, men jeg mener at denne henstillingen fra et flertall til Kirkerådet ikke er nok.
Vi lever i et multikulturelt Norge og reformen om trosopplæringen bør i større grad gjenspeile det samfunnet vi lever i.
Jeg opplever en gryende islamfobi i vårt samfunn, som jeg tror i stor grad er forbundet med utrygghet og usikkerhet. I Sverige så har Sveriges riksdag utarbeidet en strategi for hvordan den økende islamfobien kan møtes. Dette er ikke gjort i Norge.
Jeg håper at statsråden tar initiativ til å vurdere endringer i de overordnede retningslinjene i trosopplæringen.
Jeg håper at statsråden vil ta initiativ til å gå igjennom reformen og se på hvilken måte trosopplæringen kan bli et viktig redskap til å fremme dialog, forståelse, trygghet og toleranse mellom ulike religioner og livssyn.
Jeg tror at trosopplæringen kunne og bør få en større rolle som brobygger mellom religioner enn det den har i dag.