Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:787 (2005-2006)
Innlevert: 20.04.2006
Sendt: 21.04.2006
Besvart: 28.04.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Siden 1999 har en palestinsk doktor og fem bulgarske sykepleiere sittet fengslet, tidvis i husarrest, i Libya for å ha smittet 393 barn med HIV-virus mens de jobbet i Al-Fateh barnesykehus i Benghazi. I mai 2004 ble disse personene dømt til døden, men saken går fortsatt i domstolene. Situasjonen omtales som vanskelig for personene. Norge har tidligere støttet Bulgaria i saken, og det er viktig å opprettholde fokus i denne uholdbare situasjonen.
Vil Regjeringen ta noen initiativ overfor Libya i saken?

Begrunnelse

Saken gjelder fengslingen av en palestinsk doktor, en bulgarsk doktor og 5 bulgarske sykepleiere, anklaget for å ha smittet 393 barn i Libya med HIV-virus. Den bulgarske regjering har jobbet aktivt overfor den libyiske regjering for å få frigitt sine 6 landsmenn, hvorav 5 fortsatt sitter fengslet med dødsdom.
Det finnes ingen medisinske bevis mot disse personene. Medisinske rapporter er tvert imot tydelige på at personene er uskyldige. De fagkyndige mener bestemt at smitten skyldes dårlig hygiene på sykehuset. Fagpersoner, professor Luc Montagnier (fra Frankrike) og professor Vittorio Colizzi (fra Italia) laget i 2002 en rapport rundt HIV-smitten på sykehuset, og konkluderte med at HIV-smitten hadde vært på sykehuset i minst et år før de bulgarske personene begynte å jobbe der. Dette har også en rekke andre professorer/leger støttet. Fem lokale, libyiske doktorer laget derimot en rapport som konkluderte med at bulgarerne hadde infisert blod med HIV for å skade libyiske borgere.
Ifølge informasjon fra den bulgarske ambassaden i Norge har det blitt utført tortur mot minst to av de fengslede, noe også Amnesty hevder.
Mange land, deriblant EU og Norge, har anlagt press mot Libya for å få saken løst og personene løslatt. Bulgarske representanter mener det er viktig at fokus opprettholdes på saken, slik at den ikke går i glemmeboken etter så mange års kamp.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Innledningsvis vil jeg understreke at retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskerettighetene og at Norges prinsipielle motstand mot dødsstraff ligger fast. Norge markerer jevnlig vår motstand mot bruken av slike straffemetoder i dialog med aktuelle lands myndigheter. Regjeringen har framhevet kampen mot dødsstraff i Soria Moria-erklæringen.
Norge har fulgt saken til den fengslede palestinske doktoren og de fem bulgarske sykepleierne i lengre tid. Jeg kan blant annet konkret nevne at den 15. mai 2004 ble norske bekymringer tatt opp med Libyas chargé d'affaires til Oslo, Mohammed Al-Fendi, i et møte i Utenriksdepartementet. Norge hadde på dette tidspunktet formannskapet i Europarådet, og Utenriksdepartementet redegjorde for en enstemmig uttalelse fra Europarådets utenriksministere i sakens anledning. Denne uttalelsen tok klar avstand fra dødsstraff og ba om en snarlig gjenopptakelse av sakene. Overfor Libya ble det fra norsk side uttrykt dyp bekymring for situasjonen til de fengslede og presisert at vi forventet en snarlig og rettferdig rettergang, ikke minst i lys av den langvarige varetekt og de tiltaltes helsetilstand.
Vi er kjent med at høyesterett i Libya har vedtatt å utsette den endelige behandlingen av saken to ganger. Første utsettelse ble vedtatt 31. mai 2004 og andre utsettelse ble vedtatt 25. desember 2005. Rettsforhandlingene ventes å starte nå i Tripoli 11. mai 2006.
Saken er inne i en kritisk fase av domstolsbehandlingen. Av respekt for prinsippet om en uavhengig rettsprosess anses det mest hensiktsmessig å avvente endelige resultat her før Norge tar ny kontakt med Libyas myndigheter.
Dette er også den tilnærmingen EU har valgt, som også har saken høyt på sin agenda.
Utenriksdepartementet vil følge utviklingen i saken i nært samarbeid med nærstående land.