Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:814 (2005-2006)
Innlevert: 27.04.2006
Sendt: 28.04.2006
Besvart: 08.05.2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Ifølge en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) skrevet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, har de nord-norske byene Tromsø, Bodø, Alta, Hammerfest og Harstad for sterk vekst til at differensiert arbeidsgiveravgift kan forsvares ut ifra objektive kriterier overfor ESA.
Hva vil statsråden gjøre å sikre at hele Nord-Norge omfattes av en ordning ESA vil godta?

Begrunnelse

For 200 år siden bestod norsk næringsliv nesten utelukkende av primærnæringer som sysselsatte fiskere og bønder. Etter hvert som industrialiseringen skjøt fart, overtok sekundærnæringene rollen som drivkraften i norsk økonomi. Per i dag skjer omtrent 80 pst. av landets verdiskaping i tertiærnæringene, dvs. i tjenesteytende sektor. Mens bedrifter innen primærnæringene gjerne blir lokalisert i nærheten av naturressursene, plasseres produksjons- og tjenesteytende bedrifter på steder med god tilgang til arbeidskraft og marked. Derfor har den historiske utviklingen med en stadig lavere andel sysselsatte i primærnæringene ført til urbanisering, også innad i Nord-Norge.
I Norge var det lenge en bred politisk enighet om at urbaniseringen burde stoppes, men til tross for omfattende subsidier og støtteordninger fortsetter både urbaniseringen og den økonomisk veksten i byer over hele landet. Gjennom systematisk nedprioritering av byene i blant annet kommunenes inntektssystem, har man med andre ord ikke greid å oppnå annet enn at utviklingen går litt saktere enn det den ellers ville ha gjort.
Unntaket fra den tradisjonelle nedprioriteringen av byene har historisk sett vært Nord-norgestilskuddet og den differensiert arbeidsgiveravgiften. Begge disse ordningene har også byene i Nord-Norge tatt del i, på samme måte som øvrige kommuner. Dette fordi disse tiltakene ikke har vært utformet med tanke på å hindre urbanisering innad i landsdelen, noe som har bidratt til at Nord-Norge har greid å bygge opp dynamiske byer der forholdene ligger til rette for en dynamisk tjenesteytende sektor og annet næringsliv.
Hvis bedrifter som holder til i nord-norske byer må betale høyere arbeidsgiveravgift enn i omkringliggende kommuner, vil dette føre til en konkurransevridning innad i regionen. Dersom bedrifter velger å flytte ut av byene og inn i tynt befolkede nabokommuner for å slippe unna økt arbeidsgiveravgift, vil det føre til større avstander mellom bedrifter og deres kunder, et mindre dynamisk arbeidsmarked (da det er færre jobber på mindre steder), en dyrere bosetningsstruktur og økt forurensning som følge av økte transportavstander. Det er derfor en stor fordel hvis Tromsø, Bodø, Alta, Hammerfest og Harstad fortsetter å ha de samme rammebetingelsene som tynt befolkede nabokommuner. De som kjemper imot byene kjemper en kamp som ikke tjener Nord-Norge.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Det nye regelverket for regionalstøtte som skal gjelde i hele EØS-området fra 1. januar 2007, åpner for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift som et virkemiddel for å hindre eller redusere befolkningsnedgang i områder med svært lav befolkningstetthet.

Regjeringen er nå i dialog med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, om fortolkningen av regelverket. Vi arbeider for å gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften i et så stort område som mulig, inkludert hele Nord-Norge.

Vilkårene for å gi støtte er langt strengere når den gis i form av driftsstøtte enn for investeringsstøtte. Ifølge retningslinjene er det regioner som representerer eller tilhører en landsdel (NUTS II-region) med 8 innbyggere eller færre pr. km2 som kan kvalifisere for en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. I tillegg kan "mindre tilstøtende områder" som oppfyller kriteriene, inkluderes i ordningen. Det enkelte land må også vise at virkemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å hindre eller redusere kontinuerlig befolkningsnedgang i de aktuelle områdene.

Nord-Norge som landsdel tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet. Nord-Norge har også vedvarende befolkningsnedgang. Regjeringen vil stå hardt på for å sikre redusert arbeidsgiveravgift i hele Nord-Norge.

Rapporten som stortingsrepresentant Amundsen refererer til i sitt spørsmål, er utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og ble offentliggjort 10. mars i år. TØI og NIBR har på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet vurdert hvordan faglige kriterier kan brukes til å dele landet inn i ulike distriktspolitiske virkeområder. TØI/NIBR har ikke vurdert virkeområdene opp mot kriteriene i ESAs nye retningslinjer for regionalstøtte.

TØI og NIBR har gått gjennom og vurdert et bredt sett av statistiske data knyttet til geografi, befolkning, næring, sysselsetting, utdanning og inntekt og på bakgrunn av dette laget en kommuneindeks, kalt distriktsindeksen. Rapporten er en del av grunnlaget i prosessen med å revidere virkeområdene for de distriktspolitiske virkemidlene, inkludert virkeområder for distriktsrettet investeringsstøtte og differensiert arbeidsgiveravgift. Rapporten har vært tilgjengelig på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider siden 10. mars 2006.

Norge er i dialog med ESA, og forslag til en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift vil bli sendt ESA til godkjenning i begynnelsen av juni.