Ketil Solvik-Olsen (FrP): Praksisen med firemannsceller på Åna fengsel får kritikk fra innsatte, ansatte og sivilombudsmannen. Fengselet mottar en langt mer krevende type straffedømte enn det ble bygget for. Selv justisministeren har omtalt forholdene som uverdige. De ansatte etterlyser en plan for hvordan ordningen med firemannsceller skal avskaffes.
Vil justisministeren sikre at det fremlegges en slik plan for Åna fengsel, og når kan en slik plan forventes?
Begrunnelse
Åna fengsel er blant landets største fengsler. Halvparten av de innsatte på fengselet sitter på firemannsceller, og Åna er det eneste fengselet i landet med slike celler. Inntil 1996 var Åna fengsel en soningsanstalt for personer med dommer opp til 16 måneder, mens der nå soner folk med dommer opptil 21 år og forvaring. Til tross for at det nå er langt mer krevende innsatte på fengselet, så er det ikke gjort særlige endringer i bygningsmassen. Både ansatte og innsatte ved Åna fengsel har en rekke ganger uttalt seg kritisk til firemancellene, og forholdene utgjør en stor påkjenning for begge gruppene. I cellene blandes ulike typer kriminelle, folk med forskjellig bakgrunn og kultur. De sterkeste utnytter de svakeste, og betjentene vet at det skjer ting som alvorlige voldshandlinger, spredning av narkotika og tyveri fangene imellom (ref. artikkel i Jærbladet 8. mars 2006). Forholdene ved fengselet har blitt omtalt som "østeuropeiske tilstander" (Jærbladet 17. mars 2006).
Sivilombudsmannen retter kritikk mot praksisen med firemannsceller og etterlyser konkrete tiltak fra kriminalomsorgen. Sivilombudsmannen mener at bruken av dublering må være en midlertidig løsning for å få kortet ned soningskøen. De ansatte på Åna fengsel påpeker at Sivilombudsmannen har kommet med tilsvarende utsagn tidligere, men at situasjonen ikke endrer seg nevneverdig. Roar Øvrebø, forbundsleder i NFF, uttaler i Jærbladet 19. april 2006 at "det er foreløpig ingen plan for hvordan vi skal klare å avskaffe denne ordningen".
Utbygging av en åpen avdeling med 24 plasser ved fengselet imøtesees selvsagt som positivt, men det medfører dessverre ingen endring for firemannscellene. I tillegg har forutsetningene for bruken av de åpne plassene blitt endret pga. presset fra soningskøen, slik at plassene ikke blir brukt på de korte dommene. Kornel Marek Lacz, tillitsvalgt for de ansatte i Kriminalomsorgens Yrkesforbund uttaler til Jærbladet at de forstår ikke hvorfor de bygger ut flere åpne plasser, når det er behov for lukkede plasser. Undertegnede viser til valgkampen 2005, hvor opposisjonspolitiker Storberget omtalte forholdene ved Åna kretsfengsel som "uverdige". Ifølge Jærbladet 8. mars 2006 hadde derimot justisminister Storberget "ingen løfter om å forbedre situasjonen med firemannsrom ved Åna fengsel da han i går besøkte Jæren". Selv om justisministeren sier han ikke liker situasjonen, så vil han ikke gjøre noe med forholdene før soningskøene i landet er borte. I så måte kan dagens situasjon ved Åna bli meget langvarige, siden soningskøene ikke viser tegn til å bli redusert.
Situasjonen rundt soningskøene omtales i Magasinet Aktuell (http://www.aktuell.no/) for norsk fengsel- og friomsorgsforbund i artikkelen "Beretningen om varslede soningsplasser":
"Ved siste telling 28. februar var den offisielle køen på 2 579 dommer. Men så lett er det dessverre ikke. Samlet antall dommer som er mottatt, men ikke iverksatt av kriminalomsorgen, var ved utgangen av februar 6 914 dommer. Av disse utgjorde 4301 dommer ubetinget fengselsstraff. Av disse defineres 2 579 å være i soningskø fordi det er gått mer enn to måneder siden de ble mottatt i kriminalomsorgen. De resterende regnes ikke som en del av soningskøen fordi 776 er mottatt for kortere tid enn to måneder siden, 509 dommer er gitt soningsutsettelse av politiet og 437 domfelte er etterlyst av politiet for ikke å ha møtt opp til soning."