Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:821 (2005-2006)
Innlevert: 28.04.2006
Sendt: 28.04.2006
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 05.05.2006 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): I budsjettforslaget for 2006 fra Bondevik II-regjeringen ble det foreslått avsatt 14 mill. kr på Barne- og familiedepartementets budsjett til tiltak for barn med rusmiddelbrukende foreldre. Midlene som ble avsatt skulle benyttes i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.
Hvor langt er den nye regjeringen kommet i planleggingen, og vil det bli gitt anledning for ulike institusjoner eller organisasjoner, f.eks. ideelle, å søke (prosjekt)midler til tiltak for denne gruppen?

Begrunnelse

Barn av rusmiddelmisbrukende foreldre er en særlig sårbar gruppe som oftest ikke blir sett av hjelpeapparatet. Mange rusmisbrukende foreldre har også psykiske problemer. Barn med foreldre som har slike problemer er også særlig sårbare i et oppvekst- og levekårsperspektiv. Det er derfor viktig å gi disse barna systematisk og god hjelp over tid. Det er behov for å utvikle kompetansen i kommunene og i behandlingsinstitusjonene. Barna må bli sett, og vi må forebygge at de selv får større problemer senere i livet.

Karita Bekkemellem (A)

Svar

Karita Bekkemellem: Barn som har foreldre som misbruker rusmidler må få hjelp. Utfordringene er knyttet til å identifisere barna så tidlig som mulig, helst fra graviditet, deretter å systematisk kartlegge barnets og familiens behov, og ikke minst å sørge for at tilrettelagt og tverrfaglig hjelp gis over tilstrekkelig lang tid.

Å ha psykisk syke og rusmiddelmisbrukende foreldre er ikke ensbetydende med at man ikke får nødvendig omsorg og oppfølgning. Disse barna har, som gruppe betraktet, høy risiko for å utvikle problemer senere i livet, og har økt risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt. Dette betyr at barna må få mye større oppmerksomhet, og hjelpen må bli mer systematisk og sammenhengende.

I tillegg til midlene fra Barne- og likestillingsdepartementet har Helse- og omsorgsdepartementet kanalisert midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. I den felles satsingen er barn med rusmiddelmisbrukende foreldre og barn med psykisk syke foreldre sett i sammenheng, fordi forskning viser at psykisk helse og rusmiddelmisbruk er knyttet til hverandre og mange foreldre sliter på begge områdene. Behovene barna til disse foreldrene har er også hovedsakelig de samme.

For å sikre tverrfaglig innsats og langsiktig hjelp, vil fagteamene i barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge inviteres til å samarbeide om å veilede og gi hjelp til alle tjenester i kommunen med felles ansvar for barnet og familien. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern for voksne vil også inviteres til å delta i arbeidet.

Sosial- og helsedirektoratet har nylig presentert en sjekkliste med spørsmål knyttet til barnas omsorgs- og tjenestebehov, som et hjelpemiddel til helse- og sosialtjenestene. For å øke kunnskapen og synliggjøre barna er veiledningsmateriell til tjenester som møter foreldre og barn nå under utvikling. Det skal også arrangeres fagkonferanser rettet mot både kommunale og statlige tjenester.

For å finne frem til barna så tidlig som mulig, helst fra graviditet, vil departementene sørge for at tjenester som møter voksne får verktøy som en hjelp til å snakke med foreldre om psykisk helse og rusmiddelbruk. Det er særlig viktig at fastlegen, helsestasjonen, jordmødre og barnevernet får slike verktøy og systematisk bruker dem. Deretter må barnets og familiens behov undersøkes. For eksempel vil det bli utviklet og gitt midler til implementering av kartleggingsverktøy i barnevernet og andre relevante tjenester. Slik vil tjenestene systematisk kunne vurdere behovene.

Når behovene til barnet og familien er kartlagt, må det sørges for at riktig hjelp gis. For eksempel vil mange barn og familier ha nytte av tilbud som er rettet mot grupper av barn, og tilbud rettet mot hele familien. Gjennom satsingen vil departementene bl.a. bidra til at slike tilbud utvikles.

Jeg vil til sist understreke at frivillige organisasjoner, også ideelle, har tiltak som er viktige for denne gruppen barn og foreldre. Blant annet er organisasjonene en aktør i utviklingen i gruppetilbud og familieintervensjoner. Detaljene i dette utviklingsarbeidet ferdigstilles snart, men det planlegges ikke å utlyse prosjektmidler. Det blir viktig å etablere permanente strukturer slik at disse barna og familiene over tid kan bli tatt bedre vare på.