Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:851 (2005-2006)
Innlevert: 04.05.2006
Sendt: 05.05.2006
Besvart: 15.05.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Finansministeren hadde sosial dumping som hovedtema i talen på 1. mai. Samtidig har norske arbeidstakere i enkelte bransjer en timelønn som er lavere enn minstelønnen for utenlandske arbeidstakere i andre bransjer. I debatten om sosial dumping er det viktig med en begrepsavklaring slik at vi kan diskutere temaet på en mest mulig konstruktiv måte.
Hvordan definerer finansministeren begrepet "sosial dumping"?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen er opptatt av at alle som arbeider i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. I Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping som er lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett 2006, gis det en bred omtale av problemstillingen knyttet til sosial dumping og hvordan Regjeringen vil arbeide videre med dette.

Etter Regjeringens vurdering er det sosial dumping av utenlandske arbeidstakere både når disse arbeidstakerne utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave, sett i sammenheng med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter, der slike gjelder.

Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidete rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører.

Som kjent er det besluttet å forlenge overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene for en ny treårsperiode fra 1. mai 2006. De norske overgangsordningene bidrar i første rekke til å sikre at det stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i tråd med norske tariffavtaler eller lignende, som vilkår for oppholdstillatelse. For utenlandske arbeidstakere fra EØS-området som ikke er omfattet av overgangsreglene, de såkalte utsendte arbeidstakerne, gjelder i utgangspunket ikke spesifikke krav til lønns- og arbeidsvilkår utover det som følger av arbeidsmiljølovens utsendingsregler og eventuelle allmenngjorte tariffavtaler. For disse arbeidstakerne vil allmenngjøring være et sentralt virkemiddel.

Jeg vil i denne sammenheng presisere at lovreguleringen i norsk arbeidsliv skal sikre alle arbeidstakere et visst minimum av rettigheter. Når det gjelder lønnsfastsettelse og regulering av lønn, er dette tradisjonelt partenes ansvar. Der det er tariffavtaler, vil disse fastsette ufravikelige normer for lønnsfastsettelsen til norske arbeidstakere. I de tilfeller hvor det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår som følge av allmenngjorte tariffavtaler (allmenngjøringsforskrifter) etter allmenngjøringsloven, vil dette gjelde for alle arbeidstakere som faller inn under loven, både norske og utenlandske.

Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping omfatter en rekke viktige tiltak som jeg mener kan bidra til å nå målet om ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle og et seriøst arbeidsmarked. Regjeringen legger samtidig vekt på at tiltakene ikke må undergrave de positive sidene ved arbeidsinnvandring og hindre et velfungerende arbeidsmarked.