Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:860 (2005-2006)
Innlevert: 08.05.2006
Sendt: 09.05.2006
Besvart: 15.05.2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Vil Regjeringen gi Elkem Bjølvefossen i Ålvik og andre deler av kraftkrevende industri et nytt industrikraftregime som kan gi konkurransedyktige kraftpriser og tryggere arbeidsplasser, eller har Regjeringen andre næringspolitiske verktøy å sette inn for å hindre nedleggelse og utflagging av industriarbeidsplasser?

Begrunnelse

Hordaland Folkeblad skriver 5. mai 2006 at over 100 arbeidsplasser ved Elkem Bjølvefossen i Ålvik kan gå tapt dersom Elkem vedtar å flytte produksjonen til Island. Kraftkontraktene til Bjølvefossen begynner å gå ut til neste år. Årsaken til at utflagging blir vurdert er de høye kraftprisene. I oppslaget fremgår det at Elkem vurderer de tekniske sidene rundt en utflytting og at styret antagelig vil behandle saken til sommeren.
Representanter for fagforeningen mener Elkem må vente til Regjeringen har foreslått et nytt industrikraftregime. Dette med bakgrunn i løfter om at Regjeringen vil legge til rette for levelige vilkår for kraftkrevende industri i Norge. Kravet om konkurransedyktige kraftpriser satte naturlig nok sitt preg på 1. mai-feiringen i Ålvik, som er et lokalsamfunn med sterk tilknytning til aktiviteten ved Bjølvefossen.
I Soria Moria-erklæringens kapittel om næringspolitikk står det at Regjeringen vil etablere et eget industrikraftmarked. I valgkampen var løftene om lavere kraftpriser til industrien en av Arbeiderpartiets viktigste saker. Jens Stoltenberg uttalte for eksempel til Stavanger Aftenblad 9. august 2005: "Ei ny sosialistisk regjering vil tilby industrien elkraft." Tilsvarende budskap ble også servert fra de rød-grønne partiene i Ålvik i Kvam under valgkampen.
For den kraftkrevende industrien er det sentralt at et eventuelt forslag til kraftregime også har en reell betydning for prisnivået i tillegg til at det er langsiktig og forutsigbart.
Etter valget har imidlertid lite skjedd i saken og rammevilkårene ellers er blitt dårligere blant annet gjennom at Regjeringen reverserte forslaget om økte avskrivningssatser for maskiner. Dette forslaget ville alene gitt industrien om lag 1,6 mrd. kr i forbedrede rammebetingelser knyttet til fremtidsrettede nyinvesteringer i maskiner.

Odd Eriksen (A)

Svar

Odd Eriksen: Den kraftintensive industriens kontrakter på myndighetsbestemte vilkår løper i hovedsak ut i perioden fram til og med 2011. En betydelig del av kontraktene som fases ut, er erstattet av langsiktige, kommersielle avtaler. De siste årene har markedsprisene på kraft i Norge vært på et høyere nivå enn tidligere, men likevel lavere enn på kontinentet, hvor prisene også har økt.
Denne situasjonen er en utfordring for den kraftintensive industrien som konkurrerer i et globalt marked. Vi har mange viktige kraftintensive bedrifter rundt om i Norge. Elkem Bjølvefossen er en av disse. Utfordringen er ikke særnorsk, men gjelder kraftintensiv industri innenfor hele EØS-området.
I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at Regjeringen vil møte kraftutfordringene. Dette arbeidet er vi i full gang med. Det er et mål for Regjeringen å sikre norsk kraftintensiv industri forutsigbare rammebetingelser som kan legge til rette for langsiktig industriell aktivitet. Regjeringen arbeider derfor under ledelse av Olje- og energidepartementet for å finne gode ordninger for denne industrien, innenfor rammen av EØS-avtalen.
Dette er et omfattende arbeid hvor blant annet utviklingen i EU sentralt og i EU-landene må følges nøye. Det er nødvendig fortsatt å bruke noe tid på å vurdere hvilket handlingsrom som foreligger, og det er derfor i dag ikke mulig å være konkret om når Stortinget kan få seg forelagt eventuelle ordninger. Det er vårt klare mål å finne løsninger for den kraftintensive industrien innenfor EØS-avtalen.
Regjeringen arbeider også gjennom en aktiv næringspolitikk og den økonomiske politikken for at konkurranseutsatt industri skal ha gode vilkår. Styrket kronekurs innebærer en stor belastning for eksportkonkurrerende industri. Regjeringen bidrar til lave renter og stabil kronekurs gjennom en forsvarlig budsjettpolitikk. Vi har en fornuftig bruk av oljepenger som ikke skal skape for stort press i økonomien.
Nyskaping og innovasjon er viktig for hele næringslivet, ikke minst industrien. Bevilgningen til næringsrettet forskning, innovasjon og næringsutvikling over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er økt kraftig i 2006 i forhold til i 2005. Regjeringen har økt bevilgningene til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Det er nå opprettet en ny ordning med Norwegian Centres of Expertise som skal stimulere regionale næringsklynger av høy internasjonal kvalitet.
Siden regjeringsskiftet har jeg arbeidet med å finne fram til tiltak som kan legge til rette for trygge og gode arbeidsplasser og som kan hindre at lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt. Jeg ser nå på om virkemidlene rettet mot nedleggingssituasjoner kan videreutvikles og forbedres. Samtidig ser jeg på muligheten for nye tiltak. Både nye tiltak og de virkemidlene som kan bli aktuelle, skal ligge innenfor EØS-avtalens rammer.
Det er for tidlig å si noe konkret om hvilke virkemidler og tiltak som er aktuelle. I dette arbeidet vil det bli foretatt en helhetlig vurdering av tiltakenes positive og negative sider for norsk næringsliv og for samfunnet for øvrig. Jeg tar sikte på å legge frem en sak for Stortinget når dette arbeidet er klart. I forbindelse med dette arbeidet vil alle viktige spørsmål omkring mulige tiltak bli gjenstand for grundig drøfting og diskusjon fra alle berørte aktører.
I en oppgangskonjunktur er omstilling svært viktig for å utnytte de mulighetene som byr seg for økt verdiskaping. Regjeringen vil arbeide for å øke omstillingsdyktigheten i norsk næringsliv. Dette er med på å sikre virksomhet i industrien og andre deler av næringslivet framover.