Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:893 (2005-2006)
Innlevert: 16.05.2006
Sendt: 18.05.2006
Besvart: 24.05.2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Kommunene fastsetter gjennomføring av tvangsmulkter ovenfor aktører som forbigår regelverket, med henhold til plan- og bygningsloven § 116a. Slik loven er i dag, utøves det ikke skjønn i forhold til betalingsevne eller overtreders juridiske enhet.
Vil statsråden se nærmere på regelverket og muligheter for å gi kommunene klarere retningslinjer angående gjennomføring av dagsbøter i forhold til ovenfor nevnte?

Begrunnelse

Nylig ble en privat person i Svelvik kommune påført 1,2 mill. kr i dagsbøter etter at hun tapte en sak om et ulovlig oppført stakittgjerde på 5 meter, en sak som har pågått siden 2003, med 1 000 kr dagen.
Skal virkemidlene tvangsmulkt og dagsbøter ha en troverdig forståelse hos innbyggerne, bør disse kunne ses i sammenheng med overtredelsens art. Rettssikkerheten og den allmenne rettforståelsen må være grunnleggende.
Dagsbøtene kan nå størrelser som synes helt urimelige, og med det faktum at disse har løpet under den tiden som saken har versert i rettsapparatet. Det synes helt galt at man ikke skal få prøvet sin sak for retten før ev. dagsbøter begynner å løpe. Argumentene fra kommunene er at dersom de ikke har dagsbøter som "ris bak speilet" så kan hvem som helst ta seg til rette, noe som ikke stemmer. Som tapende part er det snakk om store saksomkostninger som må betales. Moralen er - slåss ikke mot det offentlige - du taper uansett.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med å følge opp bygningslovutvalgets innstilling (NOU 2005:12 - Mer effektiv bygningslovgivning II). I dette arbeidet vil det også bli sett nærmere på reaksjonssystemet etter plan- og bygningsloven (pbl.) Det finnes i dag en veiledning i bruken av gjeldende bestemmelser, som departementet har gitt i rundskriv H-3/91: Om reaksjoner mot ulovligheter etter pbl.

Utgangspunktet er at kommunene har en plikt til å følge opp ulovlige forhold, og en tvangsmulkt har som formål å motivere den ansvarlige til å innrette seg lovlig. En tvangsmulkt skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. I nevnte rundskriv er det gitt følgende veiledning om dette:

"Ved avgjørelsen av hva som vil være en samlet rimelig reaksjon bør det tas hensyn til graden av skyld hos tiltakshaver/ansvarlig foretak. Relevante momenter vil også være overtredelsens grovhet, og de skadevirkninger den medfører. Likeledes bør det tas hensyn til hvilke fordeler tiltakshaver har oppnådd ved ulovligheten. Momentene må avveies i forhold til det grunnleggende prinsipp om at plan- og bygningslovgivningen skal følges. De sanksjoner som velges må ikke føre til at helhetsresultatet blir urimelig."

Mulktens størrelse må tilpasses slik at den gir et press til å etterkomme pålegget. Det må tas hensyn til om den ansvarlige vil ha fordel av å unnlate eller utsette betaling av mulkten. Dette innebærer at det kan sees hen til om den ansvarlige er en privatperson eller et større foretak, og til betalingsevne.

Før en tvangsmulkt eventuelt ilegges, skal det gis uttalerett, og en rimelig frist som gir anledning for adressaten til å etterkomme pålegget. Mulkten begynner å løpe når fristen for å etterkomme pålegget utløper. Dette gjelder også der tvangsmulkten påklages. Det er et generelt prinsipp at klage til overordnet forvaltningsmyndighet ikke hindrer gjennomføringen av vedtaket. Tvangsmulkt vil i utgangspunktet også løpe ved en eventuell prøving av vedtaket for domstolene. Det må legges vekt på hensynet til det store flertallet av befolkningen som følger gjeldende lovverk og gyldige vedtak fattet av forvaltningen. Det er imidlertid mulig å søke om nedsettelse eller ettergivelse av tvangsmulkten.

Jeg mener ut fra dette at kommunene har gode retningslinjer å forholde seg til. Det er også viktig at den enkelte kommune har frihet, innenfor lovens rammer, til å reagere der den mener viktige interesser blir krenket. Departementet vil følge utviklingen på dette området og vurdere justeringer i det pågående lovarbeidet.