Ib Thomsen (FrP): Kommunene fastsetter gjennomføring av tvangsmulkter ovenfor aktører som forbigår regelverket, med henhold til plan- og bygningsloven § 116a. Slik loven er i dag, utøves det ikke skjønn i forhold til betalingsevne eller overtreders juridiske enhet.
Vil statsråden se nærmere på regelverket og muligheter for å gi kommunene klarere retningslinjer angående gjennomføring av dagsbøter i forhold til ovenfor nevnte?
Begrunnelse
Nylig ble en privat person i Svelvik kommune påført 1,2 mill. kr i dagsbøter etter at hun tapte en sak om et ulovlig oppført stakittgjerde på 5 meter, en sak som har pågått siden 2003, med 1 000 kr dagen.
Skal virkemidlene tvangsmulkt og dagsbøter ha en troverdig forståelse hos innbyggerne, bør disse kunne ses i sammenheng med overtredelsens art. Rettssikkerheten og den allmenne rettforståelsen må være grunnleggende.
Dagsbøtene kan nå størrelser som synes helt urimelige, og med det faktum at disse har løpet under den tiden som saken har versert i rettsapparatet. Det synes helt galt at man ikke skal få prøvet sin sak for retten før ev. dagsbøter begynner å løpe. Argumentene fra kommunene er at dersom de ikke har dagsbøter som "ris bak speilet" så kan hvem som helst ta seg til rette, noe som ikke stemmer. Som tapende part er det snakk om store saksomkostninger som må betales. Moralen er - slåss ikke mot det offentlige - du taper uansett.