Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:908 (2005-2006) Innlevert: 19.05.2006 Sendt: 22.05.2006 Besvart: 26.05.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Økonomisk Rapport har i nr. 09/2006 en artikkel som omtaler bruken av utenlandsk lavkostnad arbeidskraft i det norske landbruket. Artikkelen viser at det stadig blir færre nordmenn som arbeider i landbruket og at bruken av utenlandsk arbeidskraft øker, til tross for høye overføringer fra staten til bøndene.Vil denne utviklingen ha noen betydning for utformingen av norsk landbrukspolitikk fremover, og mener statsråden at det er uproblematisk at bruken av lavt lønnet utenlandsk arbeidskraft stadig øker i landbruket?
Terje Riis-Johansen: Artikkelen i Økonomisk Rapport nr. 09/2006 gir et galt blide av omfanget av utenlandsk arbeidskraft i jordbruket. Det gis der inntrykk av at om lag 1/3 av arbeidet i sektoren utføres av innleid utenlandsk arbeidskraft. Det riktige tallet er vesentlig lavere.Det var 53 200 foretak i jordbruket i 2005, og det ble utført 66 000 årsverk. Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse for 2005 viser at bondefamiliene utførte 82 pst. av arbeidet selv. Tilsvarende viser driftsgranskingene fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning at familien sto for 84 pst. av arbeidet i 2004, på de om lag 1 000 brukene som inngår i undersøkelsen. Ingen av disse kildene skiller på om den innleide arbeidskraften er norsk eller utenlandsk. Det foreligger ikke helt presis statistikk på andelen utenlandsk arbeidskraft. Det kan likevel gjøres anslag basert på tall fra avløserlagene, og tall fra Utlendingsdirektoratet over tillatelser til borgere av de nye medlemslandene i EØS som er underlagt overgangsbestemmelsene, samt sesongarbeidstillatelser til borgere av andre land enn medlemsland i EØS. Disse går, ifølge UDI, i stor grad til jordbruket. Innleid arbeidskraft benyttes særlig i hagebrukssektoren, hvor knapt 60 pst. av arbeidet utføres av innleid hjelp, ifølge SSB. Dette utgjør likevel bare om lag 2 700 årsverk totalt, eller 4 pst. av arbeidsforbruket i jordbruket.På dette grunnlaget kan andelen utenlandsk arbeidskraft anslås til maksimalt 7-9 pst. Dette har dermed ikke tilnærmelsesvis det omfang Økonomisk Rapport antydet. Jeg ønsker gjennom landbrukspolitikken å legge til rette for en variert bruksstruktur over hele landet, og gjerne det som kan kalles familiebruk. Statistikken viser at familiene utfører det meste av arbeidet selv. I jordbruket vil det likevel alltid være behov for å leie inn hjelp. Det gjelder spesielt til avløsning, særlig i husdyrproduksjonene og i produksjoner med stort behov for sesongarbeidskraft, som hagebrukssektoren. På disse områdene må jordbruket, som annet næringsliv, leie inn tilgjengelig arbeidskraft på arbeidsmarkedet.