Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:931 (2005-2006)
Innlevert: 24.05.2006
Sendt: 26.05.2006
Besvart: 02.06.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Det viser seg at store internettaktører for boligsalg nekter privatpersoner annonseadgang, selv om boligsalget går via en profesjonell aktør som legger til rette for at boligsalg fra privatpersoner går skikkelig for seg. En utestengelse fra slike nettportaler er i realiteten en utestengelse fra markedet. Det fører også til at de som selger bolig tvinges til å benytte dyre meglertjeneste.
Hva vil statsråden gjøre for at boligmarkedet skal fungere best mulig, også der boligsalget utføres av eieren av boligen?

Begrunnelse

Annonseadgang i de store nettportalene for boligsalg er avgjørende for best mulig informasjonsflyt, samt tilrettelegging for matching av tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. En utestengelse fra slike nettportaler er i realiteten en utestengelse fra markedet. Når en som ønsker å selge sin bolig selv, uten å gå igjennom megler, ikke tillates å annonsere på eksempelvis www.finn.no, som langt på vei må sies å være en dominerende aktør i markedet, har hun i realiteten ikke annet valg enn å kjøpe tjenesten av en eiendomsmegler, hvilket for mange fortoner seg som svært dyrt og unødvendig. Problemstillingen er forøvrig omtalt i Dagbladet lørdag 29. april 2006 på side 4 i en kronikk av Kjetil Rolness.
Det kunne herunder vært greit å få opplyst om konkurransesituasjonen i markedet for internettannonsering av boliger med de ulike aktørenes reelle markedsandeler basert på sammenlignbare tall.
Problemstillingen har vært oppe i Konkurransetilsynet med bakgrunn i konkurranseloven §§ 10 og 11. Konkurransetilsynet kom med en avgjørelse 7. oktober 2005, men hadde da glemt å behandle klagen også ut i fra § 10. Dette ble behandlet i en egen sak senere.
Konkurransetilsynet var da ikke tilstrekkelig presise i spørsmålsstillingen til aktørene i markedet. Da Tilsynet ba aktørene gi tilbakemelding på antall boligannonser og omsetning fra solgte boligannonser i 2003 og 2004, gav det rom for misforståelse. Finn Eiendom har spesifisert dette ytterligere og gitt en tilbakemelding på antall og omsetning fra bolig til salgs annonser. Zett.no har gitt tilbakemelding på samtlige boligannonser, et tall som kan inkludere bolig til leie, feriebolig til salgs med mer, og presenterer da tall som er langt høyere enn de fra sine konkurrenter. Tallene for antall annonser er samtidig høyere enn antallet privatboliger som ble solgt i 2004, noe Konkurransetilsynet ikke har sjekket.
Disse målingene ligger til grunn for både vurderingen av utilbørlig utnyttelse og dominerende stilling. Konkurransetilsynet kommer således fram til at Finn Eiendom ikke har en dominerende stilling i markedet med drøye 30 pst. av markedet og at Zett.no er størst målt i antall boligannonser. Når Zett.no har klart å bli største aktør i markedet i løpet av to år, mener tilsynet det er gode muligheter for Schibsteds konkurrenter til å etablere seg i markedet.
Konkurransetilsynets saksbehandling lider av en følgefeil og det er bemerkelsesverdig at saksbehandlerne ikke reagerer på dette. Videre vil ikke Den Norske Boligbørs å være en konkurrent til Schibsted, men en leverandør av boligannonser til deres markedsplass på www.finn.no.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Spørsmålet gjelder det forhold at flere store aktører som tilbyr annonsering på Internett av eiendommer for salg, bare tillater profesjonelle aktører som eiendomsmeglere, advokater og i visse tilfeller utbyggere, å legge ut annonser om eiendomssalg på sine nettsider. Dette gjelder bl.a. Finn.no, Zett og Tinde. En slik leveringsnektelse innebærer at private som ønsker å selge sine boliger uten å benytte megler, ikke selv kan annonsere sine boliger på disse portalene. Dette kan gjøre det vanskeligere for private å selge boliger uten å benytte meglertjenester.

Dette er en viktig problemstilling for forbrukerne, og jeg følger den med interesse. Konkurransetilsynet har også over flere år har foretatt en løpende vurdering av konkurransesituasjonen i dette markedet. Bakgrunnen er at tilsynet har mottatt en del henvendelser fra privatpersoner om problemstillingen og at markedet er i utvikling, med en økende grad av annonsering av boliger for salg på Internett. Konkurransetilsynet anmodet på denne bakgrunn i januar 2005 om informasjon om markedet fra aktører som yter boligannonseringstjenester på Internett og i aviser for å foreta en ny vurdering av saken etter den nye konkurranseloven.

Den norske Boligbørs (DnBB) klaget deretter i april 2005 til Konkurransetilsynet over Finn.no sin leveringsnektelse overfor private aktører. DnBB tilbyr et nettbasert verktøy der boligselgere selv kan stå for salget. Konkurransetilsynet har valgt å behandle klagen fra DnBB i to separate saker. Konkurransetilsynet har først sett på om Finn.no sin praksis er omfattet av forbudet i mot utilbørlig utnyttelse (misbruk) av dominerende stilling i konkurranseloven § 11. Parallelt med denne saken har tilsynet behandlet spørsmålet om hvorvidt Finn.no og andre aktører i markedet har samarbeidet om å begrense konkurransen i strid med forbudet i konkurranseloven § 10 (kartellvirksomhet). Tilsynet fant i den første saken at vilkårene for å omfattes av forbudet i § 11 ikke var oppfylt, og at Finn.no derfor ikke hadde overtrådt denne bestemmelsen. Tilsynets vedtak ble klaget til mitt departement. Departementet har vurdert alle sider av saken, og er enig i Konkurransetilsynets konklusjon. Klagen kunne derfor ikke tas til følge. Når det gjelder spørsmålet om Finn.no har samarbeidet med andre aktører i markedet i strid med konkurranseloven § 10, vil jeg understreke at tilsynet ikke har truffet vedtak i denne saken ennå. Departementet vil eventuelt være klageinstans for tilsynets vedtak også i saken etter konkurranseloven § 10. Jeg kan derfor ikke uttale meg om noen sider av denne saken før klage over tilsynets vedtak eventuelt er mottatt i departementet.

Når det gjelder konkurransemyndighetens vurdering av Finn.no sin atferd iht. konkurranseloven § 11, vil jeg peke på at det er to hovedvilkår for at en atferd kan anses å være i strid med forbudet i denne bestemmelsen. Konkurransemyndighetene kan forby en atferd bare dersom begge vilkår er oppfylt. For det første må foretaket ha en dominerende stilling på det aktuelle markedet. Ved vurderingen av om foretaket har en dominerende stilling, vil foretakets markedsandel på det aktuelle markedet være en av flere faktorer. For det andre må atferden innebære en utilbørlig utnyttelse (misbruk) av den dominerende stillingen. Vurderingen av dette vilkåret er ikke knyttet til aktørenes markedsandeler. Dersom et foretak anses å ha en dominerende stilling i markedet, men den aktuelle atferden ikke er av en slik art at den kan sies å innebære et misbruk av den dominerende stillingen, kan det ikke gripes inn mot forholdet med hjemmel i konkurranseloven.

Konkurransetilsynet har først vurdert om Finn.no har en dominerende stilling i markedet. Etter tilsynets oppfatning er det er vanskelig å fastsette presise markedsandeler i den aktuelle saken. Dette skyldes at tallgrunnlaget er usikkert både når det gjelder aktørenes omsetning og antall boligannonser. Når det gjelder de markedsandeler som DnBB har beregnet i saken, viser tilsynet til at de dels bygger på tall som er irrelevante i denne sammenheng, og dels på tallmateriale det ikke finnes tilstrekkelig dekning for. Det er åpenbart betydelige avvik mellom de markedsandeler tilsynet har anslått i saken og de markedsandeler DnBB har anført i sin klage. I denne konkrete saken er det imidlertid ikke avgjørende for sakens utfall om Finn.no kan sies å ha en dominerende stilling i markedet. Dette skyldes at det andre hovedvilkåret i § 11 ikke er oppfylt. Det har derfor ikke vært nødvendig for Konkurransetilsynet eller mitt departement å foreta en nærmere vurdering av markedsandelene i denne saken.

Konkurransetilsynet har vurdert om Finn.no sin atferd innebærer et misbruk av en eventuell dominerende stilling i markedet. Forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven § 11 er nytt med konkurranseloven av 2004. Det foreligger derfor ennå lite praksis på tolkningen av denne bestemmelsen i norsk rett. Jeg vil imidlertid vise til at konkurranseloven § 11 innholdsmessig er harmonisert med forbudet mot misbruk av dominerende stilling i art. 54 i EØS-avtalen og art. 82 i EF-traktaten. Som det fremgår av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) side 68, er tolkningen av disse bestemmelsene derfor relevante tolkningsmomenter ved fastsettelsen av rekkevidden av konkurranseloven § 11. EF-domstolen har i sin praksis fastslått at terskelen for å fastslå en nektelse av tilgang til en såkalt "essensiell fasilitet" er omfattet av art. 82 EF, er høy. I sak C-7/97 Brönner, som gjaldt tilgang til et distribusjonssystem for aviser i Østerrike, uttalte EF-domstolen at det er en vesentlig forutsetning for at en leveringsnektelse kan sies å utgjøre en utilbørlig utnyttelse av en dominerende stilling, at det ikke finnes eksisterende eller potensielle substitutter til produktet. Det er ikke tilstrekkelig at det er økonomisk sett mindre fordelaktig for aktørene å benytte slike alternative distribusjonsformer. Når det gjelder annonsering av boliger for salg i Norge, mener både Konkurransetilsynet og departementet at det er mulig for eksisterende og nye aktører å yte slike tjenester til private som ønsker å selge boligen sin selv. Private aktører kan for det første annonsere i aviser, noe som fortsatt benyttes i meget stor grad ved salg av eiendommer. For det andre kan private annonsere boliger på andre internettportaler enn Finn.no, Zett og Tinde. Det faktum at Zett på kort tid har etablert seg som en betydelig aktør i markedet, viser at det er mulig for nye aktører å konkurrere med etablerte internettportaler for boligannonsering. Videre har Findexa nylig begynt å tilby boligannonsering på Internett. Etter det departementet får opplyst, er denne siden godt kjent og har mye trafikk. Vilkåret i art. 11 om at atferden må innebære misbruk av dominerende stilling, er således ikke oppfylt. Departementet kunne derfor ikke ta klagen til følge.

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein anfører at Konkurransetilsynets vedtak lider av en følgefeil, som mitt departement burde reagert på. Departementet har vurdert klagen i sin helhet. Departementet kan ikke se at tilsynet har gjort alvorlige feil i sin saksbehandling som har kunnet ha betydning for tilsynets vedtak i saken.

Jeg er som nevnt inneforstått med at de etablerte internettaktørenes leveringsnektelse overfor private aktører pr. i dag kan vanskeliggjøre salg av bolig uten bruk av eiendomsmeglere. Dersom forbrukerne ønsker å kunne selge en bolig uten bruk av meglere eller advokater som mellommenn, bør etter mitt syn markedet kunne tilby de nødvendige tjenester for å oppnå dette. Formålet med konkurransereglene er å bidra til at markedet tilbyr de produkter som forbrukerne etterspør. Som redegjort for over, inneholder imidlertid ikke konkurranseloven § 11 hjemmel til å pålegge Finn.no å gi noen tilgang til sitt distribusjonsnettverk. Konkurransemyndighetene kan heller ikke pålegge noen å etablere en slik tjeneste.