Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:934 (2005-2006)
Innlevert: 24.05.2006
Sendt: 26.05.2006
Besvart: 02.06.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I flere fylker er det stor interesse for økt utbygging av små vannkraftverk. Flere steder er manglende linjekapasitet en betydelig flaskehals for å kunne utnytte potensialet. I debatten på Stortinget 22. mai 2006 om grønne sertifikater gav statsråden inntrykk av at manglende strømnett ville forhindret Norge å foreta tilstrekkelig investeringer i fornybar energi i Norge.
Hva gjør Regjeringen for å utvide kapasiteten i strømnettet i de aktuelle områdene der det er stort utbyggingspotensial?

Begrunnelse

Regjeringen har skrinlagt den mulige fellesordningen med Grønne Sertifikater i Norge og Sverige. Regjeringen har derimot lovet en enda mer offensiv satsing på fornybar energi. Denne satsingen vil formodelig måtte gjøres innenfor den samme energimessige infrastruktur som ville ligget til grunn i et grønt sertifikatmarked. De begrensinger som lå på å få gjennomført investeringer i fornybar energi i Norge i et grønt sertifikatmarked vil dermed også være tilstede dersom de samme investeringer skal gjennomføres i et eget rød-grønt fornybarregime. Dermed må man formode at Regjeringen må gjøre noe med infrastrukturen for energi uansett hvilket regime man velger.
Ved behandling av St.meld. nr. 41 (2002-2003) uttalte energi- og miljøkomiteen at forholdene måtte legges til rette for etablering av småkraftverk, og at det er viktig at nettselskapene aktivt bidrar til gode løsninger for tilkobling til nettet. I Innst. S. nr. 66 (2003-2004) går det fram:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker behovet for et mest mulig likt regelverk med lavest mulig kostnad. Flertallet har gjennom høringer til budsjettet for 2004 fått signaler om at kostnadsfordelingen for å kople seg på nettet kan virke urettferdig og urimelig for mange utbyggere av små og mellomstore kraftverk. Flertallet vil peke på behovet for et mest mulig likt regelverk, slik at ikke tilkopling til nettet blir en hemsko for utbygging for små og mellomstore energiverk."

I NVE sin kartlegging av potensialet for bygging av små kraftverk går det fram at flere av fylkene har et høyt utbyggingspotensial. For eksempel har Sogn og Fjordane et potensial på hele 5 TWh mens Hordaland har et potensial på 4,4 TWh. Samtidig kommer det meldinger om at nettilknytning kan komme til å skape problemer for flere planlagte kraftverk i disse to fylkene, det samme gjelder og andre steder. Kapasiteten i eksisterende linjenett er for liten til å ta inn ny produksjon, og utbyggere blir pålagt å betale store anleggsbidrag. Flere steder vil slike pålegg kunne hindre utbygging av nye småkraftverk, og det blir problemer med å hente ut det potensialet som ligger i småkraftutbygging. Dette oppleves som urimelig forskjellsbehandling av utbyggere, det kan også være uklokt at samfunnet ikke utnytter disse ressursene. Stortingsflertallet har lagt vekt på at tilknytning til nettet ikke må bli en hemsko for utbygging av småkraftverk. Dette må følges opp i politisk handling.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Regjeringen vil legge til rette for økt kraftproduksjon blant annet ved å stimulere til økt utbygging av fornybar energi. Samtidig er det et mål at overføringsnettet utvikles og utbygges på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Nettselskapene har i tråd med gjeldene regelverk plikt til å tilby alle som ønsker det adgang til nettet til ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår. Det er et grunnleggende prinsipp at tariffene skal utformes slik at de gir brukerne av nettet signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Blant annet er det ønskelig å gi signaler slik at ny produksjon velger å lokalisere seg der hvor det er ledig kapasitet i nettet eller i områder av nettet hvor det å bygge ny kapasitet er rimeligst. Selv om lokalisering av ny kraftproduksjon i stor grad ofte blir påvirket av en rekke andre forhold enn kun det som er hensiktsmessig sett i forhold til nettet, er slike lokaliseringssignaler viktige.
Det er en sentral forutsetning at brukerne av nettet over tid skal dekke kostnadene til drift og utbygging av nettet. Etablering av nettilknytninger og forsterkning av nettet er ofte kostbart, spørsmålet om hvordan kostnadene skal fordeles blir dermed sentralt. Økte kostnader som ikke betales av den som utløser kostnaden, vil nettselskapene måtte dekke gjennom en økning i tariffen for alle kundene nettet.
Dagens regelverk sier at nettselskapene kan kreve anleggsbidrag for å dekke anleggskostnader ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Nettselskapet har imidlertid i dag ingen plikt til å kreve anleggsbidrag. Dersom nettselskapet praktiserer bruk av anleggsbidrag, er det et krav at like utbyggere innenfor et nettselskapets nettområde behandles likt. NVE går for tiden gjennom regelverket for anleggsbidrag.
Nettselskapenes inntekter er regulert gjennom inntektsrammereguleringen. Reguleringen skal legge til rette for effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet. NVE forbereder nå ny inntektsrammeregulering som skal gjelde fra 2007. Det legges nå opp til å forsterke incentivene til nettinvesteringer.
Områdekonsesjonærene er etter dagens regelverk pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første lokale energiutredning forelå innen 1. januar 2005, og er deretter oppdatert pr. 1. januar 2006. For å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det samlede energisystemet har en utredningsansvarlig konsesjonær ansvaret for å koordinere arbeidet med langsiktig kraftsystemutredning på regional- og sentralnettsnivå innenfor et gitt geografisk område.
Utbygging av fornybar kraft, for eksempel vindkraft i Nord-Norge og Trøndelag, har utløst diskusjon om behov for oppgradering av sentralnettet. Statnett har som systemansvarlig nettselskap ansvar for å investere i det sentrale overføringsnettet etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Det vil si at Statnett skal identifisere og gjennomføre investeringer som bidrar til å gi samfunnet størst mulig nytte.
Det kan også trekkes frem at NVE er konsesjonsmyndighet for både produksjon og nett. NVE har ansvaret for å se investeringer innen disse områdene i et samfunnsøkonomisk perspektiv i konsesjonsbehandlingen. NVEs konsesjonsbehandling av nett begrenser seg imidlertid normalt kun til nettanlegg i regional- og sentralnett.
Som en del av Regjeringens arbeid for å fremme fornybar kraftproduksjon, vurderer departementet også forholdet til nettet. I den sammenheng er distribusjonsnettenes plikter og insentiver ved tilknytting av ny produksjon viktig siden spesielt vindkraft og mindre vannkraft ofte ønskes tilknyttet distribusjonsnettet. Tiltak vil bli foreslått dersom dette anses hensiktsmessig for å fremme mer fornybar kraftproduksjon innenfor rammen av en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet.