Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:942 (2005-2006)
Innlevert: 26.05.2006
Sendt: 26.05.2006
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 02.06.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Vil statsråden styrke norsk hestekultur ved å senke importavgiften på hester?

Begrunnelse

Ved import av hest til Norge, betales det i dag en såkalt kjøttavgift. Denne er på 5 000 kr pluss mva. og har vært på det nivået siden 1980-tallet. I realiteten er avgiften satt til en kilopris, men i realiteten når man maksgrensen ved 110 kilo og ikke mange hester veier mindre enn det. Derfor kommer det i realiteten en ekstraavgift på 5 000 kr pluss mva. for hver importerte hest til landet. Denne avgiften ble satt i en tid hvor man kunne få et slakteoppgjør på opp mot 10 000 kr pr. slaktet hest. I dag er det redusert til maksimalt 2 000 kr. Norske hesteeiere betaler derfor reelt sett en mye høyere avgift for å importere hester i dag enn de gjorde da denne avgiften (tollvernet) ble innført. Det er få gode grunner for å opprettholde dagens ordning med et tollvern ved import av hest gjennom denne kjøttavgiften, og en slik avgift skader norsk hestehold, norsk ridesport og norsk bygdekultur.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Spørsmålet ble overført fra kultur- og kirkeministeren.
Det er riktig som det vises til i spørsmålet at det ved import av hest til Norge påløper en importavgift med et tak på 5 000 kr pr. hest. Det er også riktig at begrunnelsen for at denne avgiften ble etablert, delvis var å hindre at det ble importert hester til Norge kun i den hensikt å få disse slaktet her i landet. Den store prisforskjellen i slakteoppgjør mellom Norge og de andre nordiske land har imidlertid over tid blitt redusert.
Det var imidlertid også andre argumenter for at avgiften ble innført. Et av de viktigste argumentene var ønsket om å styrke oppdrettsmulighetene for norsk hest.
Fôrkostnadene ved oppdrett av hest i Norge overstiger kostnadene med tilsvarende oppdrett fra de fleste land vi importerer hester fra. Beregninger gjort da avgiften ble innført, viste at merkostnadene med fôr for oppdrett av en hest lå i samme størrelsesorden som det avgiftsnivået som ble innført.
Et annet viktig argument for innføring av avgiften var å sette en stopper for innførselen av hester av dårlig kvalitet. Vi fikk signaler fra hestenæringen om at det ble sett på som et problem at det ble importert mange hester av dårlig kvalitet, og at denne importen ødela både markedet for norske hester, satte hesten som bruksdyr i vanry og forringet avlen når disse hestene siden ble avlet på.
Etter mitt syn har avgiften fortsatt en misjon. Jeg mener hesten har et stort potensial når det gjelder næringsutvikling, og i den sammenheng har norsk oppdrett av kvalitetshest en viktig plass. Hesten er også viktig som kulturbærer og som en aktør når det gjelder beitebruk og åpent kulturlandskap. For kvalitetshester som kan bidra positivt både som individer og som avlsdyr, betyr denne avgiften lite i forhold til det prisnivå disse hestene ligger på.
Jeg er derfor ikke enig med representanten Woldseth i at denne avgiften skader norsk hestehold, norsk ridesport og norsk bygdekultur. Tvert i mot mener jeg at avgiften fortsatt har sin berettigelse nettopp for å styrke norsk oppdrettnæring og kvaliteten på norsk hestemateriell.