Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:949 (2005-2006)
Innlevert: 30.05.2006
Sendt: 30.05.2006
Besvart: 06.06.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Helseforetakene taper penger på å opprettholde eller øke behandlingsnivået ved de offentlige sykehusene eller ved å kjøpe tjenester av private aktører. Statsrådens styringssignal om å begrense bruken av kommersielle klinikker fører nå til at sykehuskøene øker.
Deler statsråden min bekymring for at syke som ikke kan kjøpe seg fremover i helsekøen rammes av denne politikken, og er dette en ønsket utvikling med økt klasseskille og økt utrygghet i forhold det offentlige helsetilbudet som resultat?

Begrunnelse

På NSH-høringskonferanse om helsestatsbudsjettet i desember varslet representanter fra helseforetakene at endringen av ISF-andelen fra 60 pst. til 40 pst. sannsynligvis ville føre til at færre pasienter ville få behandling. Nå er det allerede klare tegn til at ventetiden igjen øker ved de offentlige sykehusene, samtidig som helseforetakenes kjøp av tjenester fra private aktører reduseres. Resultatet er at det utvikler seg et stort marked for private helseforsikringer som sikrer rask behandling ved behov. I løpet av det siste året har det skjedd en markant forandring innenfor denne bransjen. Fra påske og frem til i dag har Møller Christensen solgt ca. 200 av en ny type helseforsikringer, og Vertikal helseassistanse som er den største aktøren når det gjelder salg av private helseforsikringer opplever en lignende pågang. Hittil i år har de fått like mange nye kunder som i hele 2005. Det er snakk om 7 000 hoder ifølge medisinsk direktør Vidar Arnulf, noe som tyder på at tillitten til det offentlige helsevesenet er betydelig svekket. Dette er en forsikring mange ikke har råd til kjøpe. Regjeringens motstand mot å benytte private sykehus fører også til at stadig flere selv betaler for egne operasjoner for å slippe å bli stående fast i helsekøen. Det har vært bred politisk enighet om at det ikke er ønskelig med et helsevesen hvor kun de med velspekket lommebok skal føle seg trygge på nødvendig helsehjelp.
I fortvilelse over ventetiden ser man nå at enkelte velstående pasienter betaler opp mot 100 000 kr av egen lomme for å få en hofteprotese og for å slippe en smertefull ventetid.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Innledningsvis vil jeg si at det er bredt flertall på Stortinget for å videreføre ISF-ordningen når det gjelder finansiering av de regionale helseforetakene.

Når det gjelder utviklingen i ventetidene, er det ikke riktig at sykehuskøene øker. Foreløpige tall fra SINTEF Helse NPR viser at ventetidene innen somatikk fortsetter å synke. Mens pasientene per første tertial 2005 i gjennomsnitt måtte vente 81 dager før behandlingen ble påbegynt, er vi per første tertial i år nede i 68 dagers ventetid. Alle de regionale helseforetakene melder om nedgang i ventetiden innen somatikk i første tertial 2006 i forhold til tredje 2005. De synkende ventetidene bidrar til å styrke tilliten til den offentlige helsetjenesten.

Forsikringsselskaper driver en aktiv markedsføring av helseforsikringer og melder om en økning i salg av private helseforsikringer. En stor andel av de private helseforsikringene tegnes og betales av arbeidsgiver for sine ansatte, hvilket er en internasjonal trend.

Denne Regjeringen har sørget for at det i år er bevilget mer penger enn noen gang til de regionale helseforetakene, noe som medfører at flere pasienter kan behandles. Offentlige midler skal først og fremst styres inn mot prioriterte områder for å sikre et likeverdig helsetilbud av god kvalitet, uavhengig av den enkeltes personlige økonomi. Det skal være slik at alle pasienter skal føle seg trygge på at de får nødvendige helsetjenester innen de frister som er medisinsk forsvarlige. Den offentlige helsetjenesten skal videreutvikles slik at den blir robust og tilpasningsdyktig for å takle stadig nye utfordringer i åra som kommer.