Skriftlig spørsmål fra Inge Lønning (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:951 (2005-2006)
Innlevert: 30.05.2006
Sendt: 30.05.2006
Besvart: 08.06.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Inge Lønning (H)

Spørsmål

Inge Lønning (H): Hvilke tiltak kan norske myndigheter treffe for å bringe prisen for flyreiser mellom Norge og Pakistan ned på et nivå som tilsvarer det man i dagens internasjonale luftfart betaler for tilsvarende flystrekninger?

Begrunnelse

Under det møtet Pakistans president Pervez Musharaf hadde med det pakistanske miljø i Oslo under sitt statsbesøk i Norge sist vinter, ble det stilt spørsmål til presidenten om noe kan gjøres for å senke de urimelig høye prisene på flyreiser mellom Norge og Pakistan. Presidenten lovet at spørsmålet skulle bli vurdert. Siden har ingenting skjedd med saken.
Det innebærer at prisnivået fortsatt ligger langt over det som er vanlig for tilsvarende flystrekninger i internasjonal luftfart. Det er grunn til å anta at dette henger sammen med fraværet av konkurranse på direkte ruter mellom Norge og Pakistan. Siden dette har stor betydning for et stort antall norske borgere med familie i Pakistan, vil det være naturlig at norske myndigheter vurderer hva som kan gjøres for å få åpnet flytrafikken mellom Norge og Pakistan for normal konkurranse, og hvilke tiltak som eventuelt kan påvirke det statlige pakistanske flyselskap som i dag har enerett, til å føre en mer brukervennlig prispolitikk.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg har ikke innhentet opplysninger om billettprisene på flyreiser mellom Norge og Pakistan, så jeg kan ikke uttale meg med hensyn til om de prisene som Pakistan International Airlines (PIA) forlanger er urimelig høye. Jeg vil imidlertid påpeke at det i stor grad er opp til flyselskapene selv å fastsette sine billettpriser, og dette gjøres normalt idet det både tas hensyn til flyselskapets kostnader og markedssituasjonen. Som samferdselsminister har jeg ikke virkemidler til å gripe inn i flyselskapenes prissetting.
Gjeldende luftfartsavtale mellom Norge og Pakistan er fra 1958, men under luftfartsforhandlingene som fant sted i Oslo i mars 1999 mellom de skandinaviske landene og Pakistan, ble partene enige om nye og mer liberale luftfartsavtaler til erstatning for de gamle fra 1958. Disse luftfartsavtalene er av diverse grunner formelt ennå ikke undertegnet, men partene har ikke desto mindre blitt enige om midlertidig anvendelse av avtalene i påvente av den formelle undertegningen. Trafikken mellom Skandinavia og Pakistan godkjennes således i henhold til bestemmelsene i de nye avtalene. For norsk del er også den nye avtalen med Pakistan godkjent i statsråd den 2. februar 2001.
Den nye luftfartsavtalen mellom Norge og Pakistan, som anvendes, men som ikke offisielt er trådt i kraft, er en liberal avtale som ikke har noe øvre tak på hvor mange flyselskap som kan fly på rutene mellom Norge og Pakistan. Det er heller ingen begrensninger på hvor mange byer i Norge og Pakistan som kan betjenes og i hvilke kombinasjoner, og det er ingen kapasitetsbegrensninger med hensyn til antall flygninger pr. uke som kan utføres. Det er med andre ord behovet i markedet som i stor grad styrer flyselskapenes interesse for å betjene rutene og på hvilken måte de velger å gjøre dette på. Det er med andre ord ikke luftfartsavtalen som er til hinder for at nye aktører kan komme inn på dette markedet. I denne forbindelse vil jeg få minne om at PIA riktignok er alene om å betjene dette markedet nonstop (i alle fall den ene veien), men at en rekke selskap tilbyr flygninger mellom Norge og Pakistan med mellomlanding og flybytte.
Til sist vil jeg få nevne at vi i Norge for flere år siden har sluttet å godkjenne flyselskapenes priser. Siden Norge har et luftfartspolitisk samarbeid med Danmark og Sverige, så har man også i disse landene sluttet å kontrollere flyselskapenes prissettinger, og flere øvrige land har fulgt etter i takt med liberaliseringen av luftfarten. Flybillettpriser er nå mer blitt en sak for forbruker- og konkurransemyndighetene. De generelle reglene om forbud mot å dumpe priser og å utnytte en dominerende stilling gjelder likevel fortsatt også for flyselskap.