Begrunnelse

Landets femti krisesentre er organisert i to hovedsammenslutninger: Norsk krisesenterforbund og Krisesentersekretariatet. De to organiserer henholdsvis 15 og 37 krisesentre.
Innenfor enhver sektor hvor offentlige myndigheter gir støtte og tillatelser, håndhever lover og forskrifter, og fører tilsyn med, er det overordnet viktig at det er full likebehandling. Stilles det, for eksempel, krav til virksomheter om innrapportering av statistikk som en forutsetning for tildeling av midler, så er det essensielt at dette kravet håndheves likt.
For krisesenterorganisasjoner er det også viktig med internasjonalt samarbeid. Slik samarbeid skjer i internasjonale organisasjoner, slik som for eksempel Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS). Det vil være problematisk hvis slike organisasjoner utestenger enkelte krisesenterorganisasjoner, samtidig som de mottar offentlig støtte.