Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:966 (2005-2006)
Innlevert: 01.06.2006
Sendt: 02.06.2006
Besvart: 09.06.2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Kostnadene ved å ta sertifikat har skutt i været de siste årene. Utviklingen er felles for de fleste førerkortklasser. Mer og mer av opplæringen blir obligatorisk, på bekostning av en individuell vurdering av den enkeltes ferdigheter og behov.
Ser samferdselsministeren at det kan være riktig med en fullstendig gjennomgang av kravene til den enkelte førerkortklasse og muligheten for godskriving av eksisterende ferdigheter på tvers av disse?

Begrunnelse

Trafikkskolene/kjøreskolene har et tett og godt samarbeid med Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Samarbeid mellom næringsliv og forvaltning er veldig positivt, men det kan være riktig med en tettere politisk oppfølging så ikke alle nye forslag godtas.
Opplæring kan alltid forbedres, men vi må også ha en standard for hva som er godt nok. Ser man på kravene til kjøreopplæring og eksplosjonen i antall førerkortklasser, gir det i seg selv et signal om at det kan være grunn til en tettere politisk kontroll.
Tidligere hadde man en langt mer pragmatisk og individuell vurdering. Det er for eksempel åpenbart at hvis man har sertifikat for stor lastebil, så har man et annet utgangspunkt for å ta sertifikat på buss, enn en som bare har førerkort for personbil; klasse B. Særlig problematisk er dette i mange mindre bedrifter i distriktene. Ikke alle bedrifter har råd til å spandere førerkort på tunge kjøretøy og forutsetter derfor at den enkelte arbeidstaker selv må ha finansiert sertifikat. Føreropplæring får bare flere og flere komponenter. Det kan være grunn til å vurdere om alle kan forsvares som påkrevd, uavhengig av behovet for harmonisering med kravene i andre EØS-land. Vi ønsker en god opplæring og gode sjåfører, men statsråden er kanskje enig i at ikke alle timer og moduler har like mye for seg i forhold til alle, uavhengig av eksisterende ferdigheter hos den enkelte. Kravene skal gi gode sjåfører og trygg trafikk. Det dreier seg ikke nødvendigvis alltid om færre timer, men kanskje andre timer, i stedet for en modul vedkommende har gode ferdigheter i fra før.
Kanskje bør det prioriteres slik at man kan innføre et opplegg der de med stor forutgående erfaring og noen timer hos førerskole på det aktuelle sertifikat, kan få et rimelig tilbud om en autoritativ forhåndsvurdering fra en trafikkstasjon om den enkeltes behov. Denne kunne danne grunnlag for det videre løp i opplæringen.
Vi må ikke glemme at arbeid med å skape holdninger og kjørekultur er en vel så viktig del av arbeidet med nullvisjonen som både statsrådens og mitt parti ivrer for.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Ny føreropplæring ble innført 1. januar 2005, med bakgrunn i St.meld. nr. 46 (1999-2000) og Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Innstilling fra samferdselskomiteen om Nasjonal transportplan 2002-2011.

I den nye føreropplæringen er det lagt stor vekt på muligheten for individuell tilpasning for den enkelte, da behovet for føreropplæring vil variere. Noen elever har allerede førerkort og kjøreerfaring i en annen klasse, og mulighetene for privat øvingskjøring vil også være forskjellige. Ved planlegging av opplæringen må det derfor tas hensyn til den enkelte elevs erfaringsbakgrunn og måte å tilegne seg stoffet på. Slike hensyn er ivaretatt ved at antallet obligatoriske timer i føreropplæringen er relativt lavt. Elevene skal selv kunne velge hvor mye tid de vil bruke til kjøreteknisk ferdighetstrening og til trafikal trening. De kan også velge om de vil ta teorikurs. Enkelte sentrale emner, som er viktige for trafikksikkerheten, men vanskelige eller for tidkrevende å måle gjennom førerprøven, er imidlertid gjort obligatorisk. Dette gjelder undervisning om risiko, om holdninger til bilkjøring og opplæring i førstehjelp.

Et viktig prinsipp i opplæringen er at en elev som ønsker å utvide førerkortet sitt, ikke skal måtte gjenta kurs som allerede er tatt. For de lette førerkortklassene (moped, motorsykkel, personbil) skal for eksempel det trafikale grunnkurset bare tas én gang. Dette kurset inneholder blant annet emnene risikoforståelse, kjøring i mørke og førstehjelp.

Innen de tunge førerkortklassene blir dette prinsippet enda tydeligere. Opplæringen for lastebilførerkort inneholder 38 timers obligatoriske timer, og for buss 29 obligatoriske timer. En person som skal utvide førerkort for lastebil til også å gjelde buss, må likevel bare ta 6 obligatoriske timer. Følgende kurs godskrives: Grunnkurs på 3 timer, 9 timers kurs i ulykkesberedskap og 9 timers sikkerhetskurs på bane. I tillegg blir omfanget av sikkerhetskurset på veg redusert ved en slik utvidelse av førerkortet.

Jeg vil ellers påpeke at Norge gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til en harmonisering på førerkortområdet. Dette innebærer felles krav innen EØS-området til blant annet førerkortklasser, førerprøver, kompetanse- og helsekrav mv. Også kravene ved utvidelse fra en førerkortklasse til en annen berøres av dette.

Som vist har imidlertid dagens føreropplæring en struktur på linje med det representanten Gundersen foreslår. Når det gjelder kostnadene forbundet med å ta førerkort, spesielt for de tunge klassene, vil disse dels være avhengig av at det er et tistrekkelig antall trafikkskoler som tilbyr tungbilopplæring. Jeg vil derfor be Vegdirektoratet vurdere om konkurransesituasjonen i dag er tilfredsstillende, og om det eventuelt er tiltak som kan settes inn for å bedre konkurransen i dette markedet.