Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:970 (2005-2006)
Innlevert: 02.06.2006
Sendt: 02.06.2006
Besvart: 13.06.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Viser til svar, datert 30. mai 2006, på mitt skriftlige spørsmål nr. 902, datert 19. mai 2006. I tillegg til at svaret ikke besvarer mitt konkrete spørsmål om årlige pensjonsforpliktelser, gir finansministeren heller ikke noe anslag på innbetalinger fra arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Jeg tillater meg derfor å gjenta spørsmålet på nytt:
Kan finansministeren gi et anslag på hva statens årlige alderspensjonsforpliktelser, etter at årlige innbetalinger fra arbeidsgiveravgift og trygdeavgift er trukket fra, beløper seg til i 2030?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I svar på skriftlig spørsmål nr. 902 ble det oppgitt at statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden - på svært usikkert grunnlag - kan anslås til 17 400 mrd. kr i 2030, målt i løpende priser. Pensjonsforpliktelsene kan betraktes som en (beregnet) gjeldspost i statens balanse og er anslått som nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden. Den faktiske utbetalingen av alderspensjoner fra folketrygden i 2030 kan anslås til om lag 520 mrd. kr, basert på gjeldene alderspensjonssystem og middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivning fra 2001. Det er i denne beregningen lagt til grunn 2,5 pst. årlig prisvekst og 2 pst. reallønnsvekst på lang sikt. Folketrygdens utbetalinger til uføre- og etterlattepensjoner, sykepenger, medisinsk behandling mv. kommer i tillegg.
Sammen med statens øvrige utgifter må alle folketrygdens utgifter finansieres innenfor de rammer som settes av de samlede skatte- og avgiftsinntektene mv. og overføringene fra Statens pensjonsfond - Utland. En vurdering av bærekraften i offentlige finanser må derfor se på utviklingen i alle inntekts- og utgiftsposter samlet. På denne bakgrunnen har verken Pensjonskommisjonen, Bondevik II-regjeringen eller denne regjeringen presentert separate framskrivinger av statens inntekter fra trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.
Siden en vurdering av bærekraften i offentlige finanser må baseres på en helhetlig tilnærming til statens inntekter og utgifter, ble det i svaret på skriftlig spørsmål nr. 902 av 30. mai 2006 vist til de langsiktige budsjettframskrivingene i regjeringen Bondeviks perspektivmelding fra 2004. Som omtalt i svaret viser beregningene i Perspektivmeldingen et betydelig udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning, illustrert med anslag for utviklingen i de samlede skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien. Med de forutsetningene om befolkningsutvikling mv. som ble lagt til grunn, ble det udekkede finansieringsbehovet anslått å øke fra 1 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i 2030 til 5½ pst i 2050 og 8 pst. i 2060. Det ble understreket at anslagene er usikre. I meldingen ble det videre pekt på at det udekkede finansieringsbehovet kunne møtes ved å øke inntektene eller redusere utgiftene. Det ble ikke foretatt beregninger av hvor mye for eksempel satsen for arbeidsgiveravgift må øke med dersom denne skattearten skulle bære hele byrden med å dekke statens finansieringsbehov.