Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:973 (2005-2006)
Innlevert: 02.06.2006
Sendt: 06.06.2006
Besvart: 14.06.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at den tidligere narkomane NN får til en praktisk løsning på sin utfordring med Statens lånekasse, og hvordan vil statsråden sikre at personer i samme situasjon som NN får muligheten til å komme seg ut av renteproblemene i forhold til Statens lånekasse for utdanning?

Begrunnelse

Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 775 (2005-2006) som handler om Lånekassen og vilkår for rentefritak for tidligere narkomane. Statsråden besvarer spørsmålet meget generelt og konkluderer, slik jeg oppfatter det, med at dagens ordninger er tilstrekkelig gode. I praksis viser det seg imidlertid at ordningene ikke er gode. I den sammenheng viser jeg bl.a. til et tilfelle referert i Tønsbergs Blad 19. april om den tidligere narkomane NN. Han har kjempet for gjennomslag i flere år, med hjelp fra kommunen. Likevel når han ikke gjennom i systemet. Da er det etter spørrerens oppfatning underlig at statsråden kan konkludere med at dagens ordninger er tilstrekkelige så lenge Statens lånekasse i praksis fører en politikk som ekskluderer mange tidligere narkomane fra å finne en endelig og akseptabel løsning.
Siden skriftlig spørsmål nr. 775 var generelt i formen og resulterte i et generelt svar vil jeg nå være mer konkret. Dette handler nemlig om konkrete mennesker med konkrete problemer. Det handler ikke om statistikk og gode intensjoner.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Departementet behandler ikke enkeltsaker og instruerer heller ikke Lånekassen i enkeltsaker. Jeg vil derfor ikke gå konkret inn på NNs problemer slik representanten Anundsen ber meg om.

Det er flere grupper som opplever det som problematisk å ivareta forpliktelsene de har overfor Lånekassen. Både psykisk syke, sosialhjelpsmottakere og andre grupper med betalingsvansker kan oppleve den samme problematikken som tidligere narkomane i forhold til tilbakebetaling av utdanningsgjeld. På denne bakgrunn åpner regelverket om tilbakebetaling av utdanningslån for å gi rentefritak til personer som på grunn av særlige sosiale og økonomiske årsaker har problemer med å betjene utdanningslånet. Dette gjelder for eksempel ved dokumentert sykdom (herunder narkomani), arbeidsledighet, medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring, tidsbegrenset uførestønad, lav lønn ved fulltidsarbeid, soning og personer som får økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Dette regelverket ivaretar ulike grupper med betalingsvansker. Det er imidlertid vanskelig å lage et regelverk som kan fange opp personer som i perioder ikke klarer å følge opp de rettighetene de har etter regelverket.

Når det gjelder regelverket for rentefritak, må personer søke innen tre år, som er foreldelsesfristen for slike krav. Av hensyn til blant annet svake grupper, har Lånekassen anledning til å gjøre unntak fra foreldelsesfristen når særlige forhold gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt.