Begrunnelse

I mange utkantkommuner i Norge er det flere som stiller spørsmål ved bredbåndsutbyggingen til alle landets husstander og offentlige, så vel som private virksomheter, slik Regjeringen har lovet i Soria Moria-erklæringen.
Usikkerhet rundt framdriften av utbyggingen gjør at de kommunene som vil satse på bredbånd for å gjøre sin kommune mer attraktiv og næringsvennlig, heller lar være å bygge ut. Denne usikkerheten er i stor grad knyttet til finansiering og Telenors rolle som eier og utbygger av infrastruktur.
Venstre ønsker på lik linje med Regjeringen en nasjonal satsing på bredbåndsnett, men i et samspill mellom offentlige og private aktører.
Aremark kommune i Østfold er en av kommunene som vil bygge ut sitt bredbåndsnett. De har hatt vilje til å tenke kreativt når de har sett på mulighetene for utbygging, men har ikke møtt mye vilje fra den sittende regjering - som har tatt på seg oppgaven med å gi hele Norge bredbåndstilgang.
Aremarks hinder for bredbåndstilknytning er kapasiteten i de ytre delene av transportnettet, nærmere bestemt mot tre av sentralene i området. For å få finansiert denne utbyggingen ville Aremark forskuttere med kommunale midler, med en tenkt tilbakebetaling fra staten. En offentlig delfinansiering på investeringssiden, hvor utbygger ville stå for resten av investeringen, mens driften finansieres på vanlig måte ved salg av abonnementer.
Aremark Kommune fikk avslag fra staten. De vil ikke få refundert sine utlegg hvis de bygger ut nå og bruker private aktører. Aremark kommune må enten bygge ut og ta alle utgiftene selv, eller vente til Regjeringen bestemmer seg for hvordan staten selv skal bygge ut bredbånd. Det kan bli lenge å vente, siden det ennå er usikkerhet rundt hvilken etat/organ som skal administrere prosjektet.
Venstre etterspør derfor progresjon i Regjeringens arbeid med utbygging av bredbåndsnettet.