Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:980 (2005-2006)
Innlevert: 02.06.2006
Sendt: 06.06.2006
Besvart: 15.06.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Kan statsråden redegjøre for framdriften av bredbåndsutbyggingen, hvordan prosjektet blir håndtert og hvordan den enkelte kommune skal kunne legge forholdene til rette for utbyggingen av bredbåndsnettet?

Begrunnelse

I mange utkantkommuner i Norge er det flere som stiller spørsmål ved bredbåndsutbyggingen til alle landets husstander og offentlige, så vel som private virksomheter, slik Regjeringen har lovet i Soria Moria-erklæringen.
Usikkerhet rundt framdriften av utbyggingen gjør at de kommunene som vil satse på bredbånd for å gjøre sin kommune mer attraktiv og næringsvennlig, heller lar være å bygge ut. Denne usikkerheten er i stor grad knyttet til finansiering og Telenors rolle som eier og utbygger av infrastruktur.
Venstre ønsker på lik linje med Regjeringen en nasjonal satsing på bredbåndsnett, men i et samspill mellom offentlige og private aktører.
Aremark kommune i Østfold er en av kommunene som vil bygge ut sitt bredbåndsnett. De har hatt vilje til å tenke kreativt når de har sett på mulighetene for utbygging, men har ikke møtt mye vilje fra den sittende regjering - som har tatt på seg oppgaven med å gi hele Norge bredbåndstilgang.
Aremarks hinder for bredbåndstilknytning er kapasiteten i de ytre delene av transportnettet, nærmere bestemt mot tre av sentralene i området. For å få finansiert denne utbyggingen ville Aremark forskuttere med kommunale midler, med en tenkt tilbakebetaling fra staten. En offentlig delfinansiering på investeringssiden, hvor utbygger ville stå for resten av investeringen, mens driften finansieres på vanlig måte ved salg av abonnementer.
Aremark Kommune fikk avslag fra staten. De vil ikke få refundert sine utlegg hvis de bygger ut nå og bruker private aktører. Aremark kommune må enten bygge ut og ta alle utgiftene selv, eller vente til Regjeringen bestemmer seg for hvordan staten selv skal bygge ut bredbånd. Det kan bli lenge å vente, siden det ennå er usikkerhet rundt hvilken etat/organ som skal administrere prosjektet.
Venstre etterspør derfor progresjon i Regjeringens arbeid med utbygging av bredbåndsnettet.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 980 fra representanten Borghild Tenden. I spørsmålet bes jeg om å redegjøre for framdriften i bredbåndsutbyggingen, hvordan prosjektet blir håndtert og hvordan den enkelte kommune skal kunne legge forholdene til rette for utbygging av bredbåndsnett.

Bakgrunn og politisk hovedstrategi

Bredbåndspolitikken er, med Stortingets tilslutning (jf. St.meld. nr. 49 (2002-2003)) Breiband for kunnskap og vekst og Innst. S. nr. 133 (2003-2004), basert på at det er markedsaktørene som skal stå for utbygging av infrastruktur. Myndighetenes rolle er begrenset til å legge til rette for virksom konkurranse i telemarkedet, og å være en krevende etterspørrer av bredbånd og bredbåndstjenester. I tillegg vurderer og iverksetter myndighetene særskilte etterspørselsstimulerende tiltak innrettet mot områder uten markedsbasert tilbud. Høykom-ordningen (herunder Høykom-distrikt) er et viktig eksempel på et slikt tiltak. Høykom foreslås i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 styrket med 50 mill. kr, noe som vil gi en samlet ramme på nær 120 mill. kr i 2006. Dette er den største bevilgningen til Høykom noensinne.

Ifølge Soria Moria-erklæringen er det et mål at hele landet skal ha tilbud om bredbånd innen utgangen av 2007. Denne målsettingen ligger fast. Den markedsbaserte politikken har vært vellykket, men det er en utfordring å nå helt opp til 100 pst. dekning i løpet av 2007. Det er på denne bakgrunn etablert et statssekretærutvalg under ledelse av Fornyings- og administrasjonsdepartementet som skal gi anbefalinger om Regjeringens videre bredbåndssatsing med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen. Utvalget vil levere sin innstilling i løpet av juni 2006.

Framdrift i bredbåndsutbyggingen

Tall fra konsulentselskapet Teleplan viser at 93-94 pst. av norske husstander har tilbud om bredbånd per juni 2006, mens tallet i mai 2003 var ca. 64 pst. Det forventes nær 95 pst. dekning ved utgangen av 2006.1 mai 2003 stod over 200 kommuner helt uten bredbåndstilbud til privatmarkedet. I juni 2006 er det ingen kommuner uten tilbud. Videre viser estimater at det er om lag l million private bredbåndstilknytninger pr. juni 2006. Dette betyr at om lag 52 pst. av norske husstander nå er tilknyttet bredbånd. Dette viser at det er en meget god utvikling i det norske bredbåndsmarkedet både hva angår tilbud og faktisk tilknytning. Men samtidig er det altså bare drøye halvparten av de som har mulighet som velger å tegne bredbåndsabonnement.

Håndtering av prosjektet

Hovedstrategien er altså en utbygging i regi av markedsaktørene, men tilrettelagt og stimulert av staten. Det foregår således ikke noen direkte statlig bredbåndsutbygging, og det er heller ikke noe statlig "prosjekt" som sådant som det kan rapporteres om framdrift på.

Det pågående arbeidet i statssekretærutvalget for bredbånd vil gi anbefalinger om Regjeringens videre innsats på bredbåndsområdet.

Hvordan kommuner kan legge til rette

Kommuner kan bidra til bredbåndsutbygging via to hovedtilnærminger: Å bidra til etterspørsel etter bredbånd eller mer direkte å bidra til at det etableres tilbud om bredbånd.

Etterspørselsstimulering går ut på å samle bredbåndsbehov for å skape volum i etterspørselen, og dermed bidra til å etablere et bredbåndstilbud i områder der det ikke finnes slikt tilbud eller å etablere et tilbud til gunstigere pris enn det eksisterende. Med en slik tilnærming tar kommuner eller fylkeskommuner en koordinerende rolle for å samle etterspørsel i sitt område.

Videre kan kommuner bidra indirekte til bredbåndsutbyggingen ved å stille til disposisjon og gjenbruke fremføringsveier for bredbåndsinfrastruktur (grøfter, trekkrør, master mv).

I områder der stimulering av etterspørselen ikke er tilstrekkelig kan kommuner og fylkeskommuner ta en mer aktiv rolle ved mer direkte å bidra til et tilbud. Dette kan skje ved at kommuner eller kommunalt eide selskaper selv etablerer bredbåndsinfrastruktur.

For mer informasjon kan det vises til Høykom rapport nr. 303 "Bredbånd til bygda - Hva kan kommunene gjøre?", Høykom rapport nr. 404 "Regional bredbåndskoordinering", samt en nettbasert veileder om interkommunalt IKT-samarbeid (www.iktsamarbeid.no) utarbeidet på initiativ fra KS og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil også gi en oppdatering av status og framdrift på bredbåndsområdet i budsjettproposisjonen for 2007.