Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:982 (2005-2006)
Innlevert: 02.06.2006
Sendt: 06.06.2006
Besvart: 14.06.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Anslag fra Norsk Industri viser at CO2-kvotesystemet har påført europeiske strømkunder en ekstraregning på 250 mrd. kr uten å redusere utslipp av klimagassen CO2. ZERO vil avvikle ordning med CO2-kvoter, og i stedet bruke pengene til å rense CO2-utslippene fra industrien. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er enig, og sier kvotehandel "ikke kan iverksettes før tiden er moden. I mellomtiden må vi ta i bruk andre virkemidler".
Vil statsråden åpne for å revurdere eksisterende virkemidler i klimapolitikken?

Begrunnelse

Regjeringen har hatt offensiv retorikk om sin klimapolitikk. Erfaringene fra Europa tilsier at man bør revurdere virkemiddelbruken, selv om man ikke tar omkamp om målene man ønsker å nå.
I Dagens Næringsliv 31. mai 2006 skriver Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, følgende:

"Prosessindustriens Landsforening (Pil) sloss med nebb og klør mot en slik ordning da Stortinget behandlet saken i juni 2002. Pil er nå en del av Norsk Industri sammen med tidligere TBL. Industrien har derimot stilt seg positiv til kvotehandel på global basis. Nasjonale eller regionale løsninger er vi derimot sterkt imot.
Resultatet av Stortingets behandling ble imidlertid en mellomløsning, og prosessindustrien ble invitert til å forhandle frem en løsning av Stortinget sammen med regjeringen. Forutsetningen var en ordning som ikke skulle svekke industriens konkurranseevne. Det gjorde vi etter beste evne og inngikk senere en avtale med Miljøverndepartementet, der den delen av industrien som ikke ble omfattet av EUs kvotehandel, frivillig påtok seg å redusere utslippene med en million tonn CO2-ekvivalenter innen utgangen av 2007. Det gjør den.
Det er godt å se at forskeren Holtsmark forøvrig deler vår analyse om at EUs kvotehandelssystem ikke virker positivt på miljøet, men ødeleggende på industrien i Europa.
I tillegg er bestemødre og andre strømforbrukere over hele Europa rammet av en kraftig økning av strømprisene, kun til glede for kraftprodusentene og deres talsmenn."

Undertegnede ønsker for øvrig å vise til at Fremskrittspartiet i fjor høst fremmet forslag om å evaluere ordningen med CO2-kvoter, uten å få gehør i Stortinget. Tiden burde være moden for at Regjeringen tok et slikt initiativ nå.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 varslet Regjeringen at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nasjonalt kvotesystem for 2008-2012 og endringer i andre klimavirkemidler. Det norske kvotesystemet for klimagasser ble innført fra 1. januar 2005, og flere av bestemmelsene i klimakvoteloven gjelder bare for perioden 2005-2007. Det må derfor foretas endringer i loven for å tilpasse den til perioden 2008-2012. Departementet arbeider nå med de nødvendige lovendringene, og Regjeringen vil komme nærmere tilbake til den endelige utformingen av kvotesystemet for perioden 2008-2012 i en egen odelstingsproposisjon.

Hensikten med å opprette et norsk kvotesystem i perioden før 2008, var både å oppnå utslippsreduksjoner i denne perioden og å høste erfaringer med kvotehandel før perioden 2008-2012 hvor Norge i henhold til Kyotoprotokollen står overfor en internasjonal forpliktelse til å begrense sine utslipp av klimagasser. Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening (PIL), nå Norsk Industri, forhandlet også fram en overenskomst som innebærer at den delen av prosessindustrien som ikke har kvoteplikt i 2005-2007 likevel forplikter seg til å redusere klimagassutslippene innen utgangen av 2007. I tråd med føringer fra Stortinget er både kvotesystemet for 2005-2007 og overenskomsten utviklet i nær dialog med prosessindustrien nettopp for å ivareta konkurransehensyn.

Erfaringene som er vunnet med kvotehandel så langt vil inngå i vurderingene i forbindelse med innretningen på kvotesystemet for perioden 2008-2012. Et godt utformet kvotesystem sikrer at bedriftene gis effektive incentiver til å redusere klimagassutslippene.

Regjeringen har åpnet for å inkludere EUs kvotedirektiv i EØS-avtalen. Dersom Kvotedirektivet blir inkludert i EØS-avtalen, vil det blant annet medføre at petroleumssektoren og treforedlingsindustrien må bli inkludert i det norske kvotesystemet fra 2008 sammen med de bedriftene som allerede har kvoteplikt for perioden 2005-2007. Kvotesystemet vil da omfatte bedrifter som står for mer enn 40 prosent av de norske klimagassutslippene. Kvotedirektivet vil for øvrig ikke hindre ytterligere bruk av nasjonale virkemidler, som CO2-avgift eller teknologikrav. Det bør bemerkes at innlemmelse av kvotedirektivet i EØS-avtalen ikke er endelig avklart, siden innlemmelse forutsetter aksept fra de andre EFTA/EØS-landene Island og Liechtenstein. En innlemmelse av kvotedirektivet i EØS-avtalen vil imidlertid gjøre det mulig for norske bedrifter å handle med bedrifter i EU og sikre at norske bedrifter som deltar i systemet står overfor samme kvotepris som sine konkurrenter i Europa. De virksomhetene som innlemmes i kvotesystemet vil måtte tilpasse seg kvoteprisen i EUs kvotemarked.

Regjeringen har også slått fast at det skal utarbeides sektorvise klimahandlingsplaner. Hovedformålet med de sektorvise planene er å identifisere de virkemidlene som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner på den enkelte sektor som med dagens virkemidler ikke blir gjennomført. Utslippene av klimagasser stammer fra en rekke produksjonsprosesser og forbruksmønstre som griper inn i nær sagt alle sektorer i samfunnet. En sektorvis tilnærming supplerer det sektorovergripende virkemiddelapparatet. Det tas sikte på at de sektorvise klimahandlingsplanene og de sektorvise målene legges fram for Stortinget i en stortingsmelding våren 2007.