Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1012 (2005-2006)
Innlevert: 09.06.2006
Sendt: 12.06.2006
Besvart: 21.06.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Det er uheldig at det er usikkerhet om det har vært forskjellsbehandling av arbeidstakerorganisasjonene i forbindelse med årets lønnsoppgjør.
Er det slik at en valgte å fortsette forhandlingene, gi ny ramme og fremlegge ny skisse til løsning etter at en av partene har brutt, og i tilfelle, er dette vanlig praksis?

Begrunnelse

Det er fremsatt påstander om forskjellsbehandling av arbeidstakerorganisasjonene under årets lønnsforhandlinger. Beskrivelsen som blir gitt i media av hendelsene etter at Akademikerne brøt forhandlingene er:
Det ble fremlagt en skisse til løsning. Denne ble ikke godtatt av Akademikerne som valgte å bryte forhandlingene. Forhandlingene fortsatte deretter med de resterende partene. Etter kontakt mellom LO-leder og statsminister ble ny skisse med økte rammer fremlagt og deretter godtatt av de da forhandlende partene.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Jeg viser til Riksmeklingsmannens møtebok av 24. mai 2006 hvor følgende er inntatt:

"Meklingen fant sted i fellesmøter og særmøter. Riksmeklingsmannen fremla skisse. Representanter for Akademikerne sa kl. 0815 nei til skissen, og det ble dermed brudd i meklingen mellom Akademikerne og Fornyings- og Administrasjonsdepartementet.

Representantene for LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat, Unio og Fornyings- og administrasjonsdepartementet meddelte at de ønsket å fortsette samtaler på basis av skissen. Riksmeklingsmannen framla forslag i overensstemmelse med vedlegg til møteboken. Representantene for LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat, Unio og Fornyings- og administrasjonsdepartementet meddelte at de anbefalte forslaget."

Akademikernes standpunkt om å forkaste skissen og gå ut i streik innebar at organisasjonen med sin handlemåte satte seg utenfor den etterfølgende prosess.

Jeg er ikke kjent med at partene i de statlige hovedtariffoppgjørene som har vært gjenstand for mekling i de senere år, på felles initiativ sammen med meklingsmannen har arbeidet med å finne frem til en omforent løsning, etter at disse har fått seg forelagt en skisse fra meklingsmannen. Dette har imidlertid forekommet fra tid til annen i andre meklinger, og var ut fra tidligere praksis derfor forenlig med den prosessen som Riksmeklingsmannen la til grunn i statsoppgjøret. Ut fra dette valgte meklingsmannen å legge frem det forslaget som fremgår av møteboken.