Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1031 (2005-2006)
Innlevert: 13.06.2006
Sendt: 14.06.2006
Besvart: 23.06.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Sukkertaren er borte på 90 pst. av områdene den naturlig hører hjemme i mellom Lindesnes og svenskegrensen. I tillegg skjer det en økende nedslamming av havbunnen i nære kystfarvann. Det er viktig å finne ut mer om hvor store områder dette gjelder, hva som er årsaksforholdene, og hvor partiklene i vannet stammer fra.
Hva har statsråden gjort av tiltaksanalyser for å bedre situasjonen, er det satt opp en oppfølgingsplan med forslag til tiltak for å bedre situasjonen, og har statsråden tatt opp saken internasjonalt?

Begrunnelse

Kystovervåkingsprogrammet viser i årsrapporten fra 2003 at både nitrogen og mengden artikler har økt signifikant siden målingene startet i 1990. Rapporten viser videre at det er en klar sammenheng mellom partikkelmengde, nitrogenkonsentrasjon og avrenning fra land. Det er videre dokumentert at sukkertaren er gått sterkt tilbake på 90 pst. av stasjonene der det var forventet å finne den på strekningen Lindesnes-svenskekysten. Bortfall av sukkertareskog vil få konsekvenser for kystmiljøet, inkludert høstbare arter som har oppvekts- og leveområder i tareskogen.
Det kan være flere årsaker til at sukkertaren er borte, men forskerne tror nedslamming er viktigst. De viktigste kildene til partikler i sjøvann er avrenning fra land, langtransporterte tilførsler og algeoppblomstring. Hvilke kilder som er viktigst vil variere fra år til år. Naturinngrep og endret bruk av landjorda, sammen med klimaendringer, er de sannsynlige årsakene til økende partikkelavrenning fra land.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Jeg ser svært alvorlig på utviklingen når det gjelder sukkertareskogen i Sør-Norge. Miljøverndepartementet tok i 2005 initiativ til et større kartleggings- og forskningsprosjekt under ledelse av SFT og DN for å finne mer ut om omfang og årsaksforhold. Forskere fra mange ulike institusjoner og fagfelt deltar i prosjektet. Prosjektet disponerte 3 mill. kr i 2005 og har en ramme på 4 mill. kr i 2006.

Forskerne har ennå ikke kommet så langt i undersøkelsene at vi har kunnet starte arbeidet med tiltaksanalyser. Dette vil være et viktig arbeid, og vi må være sikre på at vi har et så godt grunnlagsmateriale som mulig før vi starter opp. I en tiltaksfase vil vi også trekke inn andre relevante myndigheter. Når tiltaksanalysene er ferdige, vil vi sette opp oppfølgingsplan med forslag til tiltak enten det dreier seg om nasjonale eller internasjonale tiltak.

Saken er tatt opp i flere fora internasjonalt, senest i ministermøtet under Nordsjøkonferansen i Göteborg i begynnelsen av mai i år. Saken har også vært tatt opp i flere av forskningsgruppene under OSPAR, i Nordisk Ministerråd og i Forum Skagerrak. Om noen dager vil norske forskere legge frem saken på nytt på et forurensningssymposium i Danmark med bred deltakelse av internasjonale eksperter.

Jeg venter en ny rapport med nye resultater fra prosjektet i midten av juli.