Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1050 (2005-2006)
Innlevert: 15.06.2006
Sendt: 16.06.2006
Besvart: 23.06.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Regjeringen har i en rekke saker overprøvd Konkurransetilsynets vurderinger gjennom bruk av konkurranselovens unntakshjemmel. Et eksempel er at Prior fikk anledning til å overta Norgården til tross for Konkurransetilsynets vurdering.
Hvordan vurderer statsråden at bruk av konkurranselovens unntakshjemmel påvirker Konkurransetilsynets integritet, tillot statsråden Prior å overta Norgården av tungtveiende landbrukspolitiske hensyn, og hvilke hensyn er dette?

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Spørsmålet som er reist av representanten Øyvind Korsberg, gjelder Regjeringens overprøving av Konkurransetilsynets vurderinger i saker om foretakssammenslutninger etter konkurranseloven, og i hvilken grad dette påvirker tilsynets integritet. Representanten nevner spesielt Konkurransetilsynets forbud mot Prior Norge BAs (Prior) erverv av Norgården AS (Norgården), hvor Regjeringen likevel tillot oppkjøpet på grunn av viktige landbrukspolitiske hensyn. Representanten ønsker også opplyst hvilke landbrukspolitiske hensyn som ble lagt til grunn ved Regjeringens vedtak i denne saken.
Etter konkurranseloven § 16, jf. § 1 skal Konkurransetilsynet gripe inn mot en foretakssammenslutning dersom tilsynet finner at den fører til eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål. Høsten 2005 forbød Konkurransetilsynet Prior å erverve Norgården. Det påla Prior å selge aksjene til en kjøper som er uavhengig av Prior. Sammenslutningen av Prior og Norgården gjaldt i hovedsak tre markeder: markedet for sortering, pakking og salg av egg til konsum, markedet for produksjon av eggprodukter og markedet for kjøp og innsamling av egg fra primærprodusenter. Konkurransetilsynet mente at sammenslutningen skapte problemer for konkurransen i alle de tre markedene.
Konkurransetilsynets vedtak ble klaget inn for Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som etter konkurranseloven bare kan omgjøre tilsynets vedtak ut fra en konkurransefaglig vurdering. Departementet sluttet seg i hovedsak til tilsynets vurderinger ved behandlingen av klagen, og la særlig vekt på at ervervet ville virke konkurransebegrensende i markedet for salg av egg til konsum og markedet for produksjon og salg av eggprodukter. På denne bakgrunn opprettholdt departementet 6. februar 2006 Konkurransetilsynets vedtak. Departementet tok derfor ikke klagen til følge.
Etter konkurranseloven § 21 kan Kongen i statsråd tillate et oppkjøp som Konkurransetilsynet har grepet inn mot, dersom saken er av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. En slik omgjøring kan imidlertid ikke skje før departementet har avsluttet klagesaksbehandlingen. I Prior saken mente Regjeringen at det forelå slike tungtveiende hensyn og omgjorde Konkurransetilsynets vedtak ved kongelig resolusjon av 10. februar 2006. Regjeringen la således større vekt på landbrukspolitiske hensyn enn konkurransepolitiske hensyn i denne saken. Det ble lagt til grunn at oppkjøpet har positive virkninger for landbrukspolitiske mål. Dette gjelder særlig målet om å opprettholde både en norsk produksjon av egg og inntektene til eggprodusentene når importkonkurransen øker som følge av WTO-forhandlinger. Landbrukspolitikken bygger på at samvirkeorganisasjonene har en slik posisjon i markedet at disse målene kan opprettholdes. Dette innebærer at disse må ha en posisjon i markedet ut over det som følger av konkurransepolitiske mål isolert sett. Gjennom å tillate Priors erverv av Norgården, kan Prior opprettholde en sterk markedsposisjon også når importen øker.
For å redusere de konkurranseskadelige virkningene av Priors oppkjøp, ble det satt som vilkår at Prior sørger for at Norgårdens aksjer i selskapet Eggprodukter AS blir solgt. I tillegg er Prior pålagt å forsyne Eggprodukter AS med råstoff som erstatning for råstoff fra Norgården. Samlet vil vilkårene sikre at konkurransen i markedet for eggprodukter opprettholdes. For øvrig kan jeg opplyse at den kongelige resolusjonen i Prior-saken i sin helhet finnes på Fornyings- og administrasjonsdepartementets hjemmeside.
Priors erverv av Norgården hadde således etter Regjeringens oppfatning betydning for andre politiske hensyn enn det som følger av konkurranselovens formål. Etter min oppfatning ligger det ikke noen dramatikk i at Regjeringen benytter seg av denne muligheten. Tvert om har Regjeringen ansvaret for å avveie ulike samfunnsmål mot hverandre når beslutninger tas. Dette svekker ikke Konkurransetilsynets konkurransefaglige integritet.
Det ligger i konkurranselovens system at Konkurransetilsynet og departementet skal foreta den konkurransefaglige vurderingen i oppkjøpssaker, men overlate til Regjeringen å veie konkurransehensynet mot andre samfunnshensyn.