Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1067 (2005-2006)
Innlevert: 19.06.2006
Sendt: 19.06.2006
Besvart: 27.06.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Gjennom Stortingets behandling av UDI-saken kom det fram til dels sterk kritikk mot at praksisen i UDI ved behandlingen av asylsøkere med usikker identitet ikke har vært i overensstemmelse med føringer fra departementet. I VG 17. juni kommer det fram at UDI fortsatt følger denne praksisen, som er kritisert av et samlet storting for å være i strid med politiske føringer.
Hva har statsråden foretatt seg, og hvilke styringssignaler har han sendt i forhold til praksisen overfor asylsøkere med usikker identitet?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av UDI-saken i Stortinget kom et samlet storting med kritikk av praksisen i UDI i saker som gjaldt asylsøkere med usikker identitet. Praksisen var i strid med departementets føringer. Stortinget så det som særlig alvorlig at praksisen fortsatte selv etter at tidligere kommunal- og regionalminister Erna Solberg i spørretimen 24. november 2004 informerte Stortinget om en praksis som ikke stemte med den som faktisk ble ført i UDI. Dette til tross for at også ansatte i UDIs statsborger- og bosettingsenhet slo alarm om saken gjennom et lengre notat til sin nærmeste overordnede. Stortinget mente at dette viste at det rådet en uklar rolleforståelse i UDIs ledelse til hva som er forvaltningens område og hva som er politikernes område. Tross denne kritikken, og tross at media har hatt fokus på saken i lengre tid, kan VG melde om at ingen endringer i praksis er foretatt i UDI.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Det er viktig for meg å understreke at jeg ser det som alvorlig dersom praksis i dag er slik at det gis tillatelser i Norge til søkere der det er betydelig tvil rundt deres identitet.
Jeg vil likevel vise til at avklaring av en persons identitet i utlendingssaker reiser kompliserte spørsmål. Det er ofte vanskelig å fastslå en persons identitet med full sikkerhet. Et stort flertall av personer som søker asyl i Norge kommer uten gyldige identifikasjonspapirer, og noen oppgir også falsk identitet. Det er i utgangspunktet politiets oppgave å klarlegge asylsøkeres identitet, men dette kan være vanskelig når utlendingene ikke selv samarbeider. I mange saker mangler derfor dokumentasjon for oppgitt identitet. Man kan imidlertid ikke stille et absolutt vilkår om at søkerne kan dokumentere sin identitet. Enkelte asylsøkere kan ikke fremskaffe slike dokumenter, nettopp fordi de er på flukt fra hjemlandets myndigheter. Andre asylsøkere kommer fra et land hvor dokumentasjon for identitet er vanskelig å fremskaffe. I slike tilfeller må vurderingen av identitet bero på en helhetsvurdering. Praksis har da vært, ifølge tidligere redegjørelser fra UDI, at det som utgangspunkt må foreligge sannsynlighetsovervekt for at den oppgitte identitet er korrekt.
I en praksisredegjørelse departementet mottok fra UDI i forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov, har direktoratet opplyst at det meget sjelden blir innvilget asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i saker der man ikke finner at det er overvekt av sannsynlighet for at søkerens oppgitte identitet er klarlagt. I lys av det som nå er kommet frem i MUF-høringen har jeg bedt UDI på nytt om å redegjøre for praksis i forhold til identitet og bosettingstillatelse. Jeg har også bedt om en redegjørelse for UDIs generelle håndtering av saken der tidligere statsråd Solberg i Stortinget kom med uttalelser som enkelte i UDI mente sto i strid med eksisterende praksis. Redegjørelsen jeg har bedt om er omfattende og komplisert, og UDI har derfor fått frist til 7. august. Jeg vil på bakgrunn av UDIs redegjørelse vurdere om praksis er slik at det er behov for å instruere UDI om endringer/innskjerpinger. Jeg vil orientere Stortinget på egnet måte.
I forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov gjennomgår departementet nå regelverket når det gjelder krav til identitet. Gjennom forslaget til ny utlendingslov vil jeg komme tilbake til Stortinget med mine konklusjoner. Stortinget vil med dette få anledning til å drøfte hvordan utlendingsforvaltningen generelt skal håndtere spørsmålet om identitet, herunder hvilke krav til dokumentasjon mv. som skal stilles.