Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1068 (2005-2006)
Innlevert: 19.06.2006
Sendt: 20.06.2006
Besvart: 28.06.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Statsråden fikk 10. mai 2006 oversendt en sak til vurdering av omgjøring vedrørende klage på avslag om behandling av asylsøknad. Søker gjelder en tyrkisk asylsøker som risikerer tilbakesendelse til Tyrkia, hvor han er dømt til mer enn 12 års fengsel. Han hevder at han er uskyldig, og at anklagene er falske. Amnesty Norge har reagert på behandlingen, og ber om at saken vurderes i Norge.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre en rettmessig behandling i denne saken?

Begrunnelse

Asylsøkeren ankom Norge i september 2005, og fremmet kort tid etter søknad om asyl. Da saken hadde vært behandlet av tyske myndigheter, ble den ikke i full bredde behandlet av UDI. Amnesty Norge har anført i saken at søker risikerer å bli utsatt for tortur ved retur til Tyrkia. Det anføres i tillegg at han har fått sin dom ulovlig av en militærdomsstol. Dette er en domstol som har blitt fordømt av internasjonale menneskerettighetsdomstoler, Europarådet og den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, fordi dens praksis er i strid med internasjonale menneskerettigheter. I tråd med norsk menneskerettslov og de vurderinger som også er gjort av Amnesty Norge, bør denne saken få mulighet til en reell vurdering gjort av norsk utlendingsforvaltning.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Med hjemmel i utlendingsloven § 38 tredje ledd første punktum, instruerte departementet Utlendingsdirektoratet den 6. april 2006 om å fatte såkalt Dublin-vedtak i tråd med den allerede påbegynte Dublin-prosedyren, i saken til vedkommende tyrkiske borger. På bakgrunn av denne instruksen traff Utlendingsdirektoratet 7. april 2006 vedtak om avslag på søknaden om asyl. Vedtaket var begrunnet i at søkeren ikke fyller vilkårene for asyl i Norge fordi han kan kreves mottatt av et annet land som deltar i det såkalte Dublin-samarbeidet (Dublin II-forordningen), jf. utlendingsloven § 17 første ledd bokstav e). Søkeren har tidligere søkt asyl i Tyskland, og Tyskland er derfor pliktig til å ta søkeren tilbake. Etter at direktoratet mottok aksepten om tilbaketakelse fra tyske myndigheter (i oktober 2005), løp det en seks måneders frist fra aksepten var avsagt til vedkommende måtte være uttransportert til Tyskland.

Direktoratet forela saken for departementet like før fristen utløp. For å få en reell mulighet til å vurdere de spørsmålene saken reiser, og samtidig ikke avskjære muligheten for retur til Tyskland, valgte derfor departementet å instruere direktoratet om å fatte vedtak i henhold til Dublin-prosedyren. Det ble samtidig gitt instruks om at direktoratet skulle gi utsatt iverksettelse ved å klage på vedtaket. Utsatt iverksettelse innebærer at søkeren får oppholde seg i riket inntil klagen er behandlet. Vedkommende vil etter dette få være i Norge til klagen er vurdert av Kongen i statsråd, som er klageinstans når vedtaket er fattet etter instruks fra departementet, jf. utlendingsloven § 38 tredje ledd annet punktum. En avgjørelse av klagesaken av Kongen i statsråd kan enten gå ut på at vedtaket om at Dublin-prosedyren skal følges står fast, eller at asylsaken skal tas ut av Dublin-prosedyren og realitetsbehandles i Norge.

Departementet har valgt denne fremgangsmåten nettopp for å sikre at saken vil bli gitt en betryggende og grundig behandling.