Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1084 (2005-2006)
Innlevert: 23.06.2006
Sendt: 26.06.2006
Besvart: 03.07.2006 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Voldsoffererstatningsloven fanger ikke opp en situasjon med flere ofre. Det innebærer at erstatningen for den enkelte blir redusert når beløpet som i en drapssak i Tromsø, skal deles på seks barn.
Mener justisministeren dette er en tilsiktet virkning av loven, og hva vil justisministeren gjøre for å sikre en erstatningsordning som tar hensyn til at det kan være flere ofre?

Begrunnelse

Tromsø ble for kort tid siden rystet av et drap på en seksbarnsmor. I etterkant er det satt fokus på at disse barna kommer meget dårlig ut når det gjelder erstatning. Bistandsadvokat Ingunn Tøllefsen har i en henvendelse til meg gjort oppmerksom på en urimelighet i voldsoffererstatningsloven som betyr at de seks etterlatte barna må dele på erstatningsbeløpet fordi det er satt et øvre tak for voldsoffererstatning. Loven tar ikke hensyn til om det er ett eller flere ofre som har krav på erstatning. I saken i Tromsø får dette særlig negative konsekvenser når seks barn må dele det samme beløpet som ett offer alene kunne fått utbetalt i en annen sammenheng.
Med bakgrunn i den problemstillingen som er reist, må det være riktig med en gjennomgang av voldsoffererstatningsloven og hva som har vært lovgivers intensjon med erstatningsordningen. Det er vanskelig å forestille seg at Stortinget har ment at ordningen skulle gi slike konsekvenser som bistandsadvokat Tøllefsen peker på.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Etter voldsoffererstatningsloven § 11 første ledd følger det at for "hvert enkelt skadetilfelle ytes det ikke høyere voldsoffererstatning enn 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden". I saker hvor det er etterlatte i forbindelse med drap er hovedregelen at dødsfallet anses som "skadetilfellet" i lovens forstand. Lovens maksimalbeløp skal da fordeles på alle de etterlatte. Dette følger av langvarig praksis, både etter voldsoffererstatningsloven og etter den tidligere forskriften om voldsoffererstatning.

Justisdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i voldsoffererstatningsloven. I høringen ble spørsmålene om hva som er "skadetilfellet" i lovens forstand og voldsoffererstatningslovens maksimalbeløp, tatt opp.

Arbeidet med evalueringen av loven pågår, og jeg vil fremme en proposisjon overfor Stortinget med forslag til endringer av voldsoffererstatningsloven. Der vil det bli nærmere redegjort for om hva som skal være et "skadetilfelle" i lovens forstand og om vi bør ha noe maksimumsbeløp og eventuelt hvor stort dette beløpet bør være.

Jeg er svært opptatt av at vi skal ha en voldsoffererstatningslov som virker etter sine intensjoner, og som gir voldsofre god økonomisk trygghet når de har vært utsatt for en straffbar voldshandling. Etter min mening er det også viktig å holde fast på prinsippet om at voldsoffererstatningsordningen er subsidiær. Det primære ansvaret for voldshandlingen bør og skal ligge hos voldsutøveren.