Elisabeth Vik Aspaker (H): Voldsoffererstatningsloven fanger ikke opp en situasjon med flere ofre. Det innebærer at erstatningen for den enkelte blir redusert når beløpet som i en drapssak i Tromsø, skal deles på seks barn.
Mener justisministeren dette er en tilsiktet virkning av loven, og hva vil justisministeren gjøre for å sikre en erstatningsordning som tar hensyn til at det kan være flere ofre?
Begrunnelse
Tromsø ble for kort tid siden rystet av et drap på en seksbarnsmor. I etterkant er det satt fokus på at disse barna kommer meget dårlig ut når det gjelder erstatning. Bistandsadvokat Ingunn Tøllefsen har i en henvendelse til meg gjort oppmerksom på en urimelighet i voldsoffererstatningsloven som betyr at de seks etterlatte barna må dele på erstatningsbeløpet fordi det er satt et øvre tak for voldsoffererstatning. Loven tar ikke hensyn til om det er ett eller flere ofre som har krav på erstatning. I saken i Tromsø får dette særlig negative konsekvenser når seks barn må dele det samme beløpet som ett offer alene kunne fått utbetalt i en annen sammenheng.
Med bakgrunn i den problemstillingen som er reist, må det være riktig med en gjennomgang av voldsoffererstatningsloven og hva som har vært lovgivers intensjon med erstatningsordningen. Det er vanskelig å forestille seg at Stortinget har ment at ordningen skulle gi slike konsekvenser som bistandsadvokat Tøllefsen peker på.