Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til fornyings- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:1085 (2005-2006)
Innlevert: 23.06.2006
Sendt: 26.06.2006
Besvart: 30.06.2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Hvordan vurderer Regjeringen betydningen av Stortingets vedtak om særlig å ta forbrukerhensyn ved anvendelsen av konkurranseloven, og vil Regjeringen legge frem forslag om å ta forbrukerhensyn ut av formålsparagrafen som følge av det nå er andre målsettinger som normalt hensyntas foran forbrukerinteresser?

Begrunnelse

Ved behandlingen av konkurranseloven i 2004 føyde Stortinget til formålsparagrafen § 1 at det ved anvendelse av loven skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.
Det ble spesielt understreket i merknads form at hensynet til effektiv bruk av samfunnets ressurser skal være i forbrukernes interesse.
Likevel har regjeringen Stoltenberg II overkjørt forbrukerinteressene i flere saker, klart i strid med formålsparagrafen.

Heidi Grande Røys (SV)

Svar

Heidi Grande Røys: Regjeringen har ingen planer om å endre eller fjerne ovennevnte bestemmelse. Jeg vil presisere at jeg heller ikke er enig i premissene som ligger til grunn for spørsmålsstillingen. Det er ikke slik "at andre målsettinger nå normalt hensyntas foran forbrukerinteresser" ved anvendelsen av konkurranseloven.
Faktum er at det etter gjeldende lov bare har skjedd èn overprøving av Konkurransetilsynets vedtak som følge av en avveiing mellom konkurransehensyn og andre hensyn. Det var omgjøring av vedtaket om å forby Prior Norge BAs erverv av Norgården AS. Omgjøringen skjedde ved kongelig resolusjon 10. februar 2006 med hjemmel i konkurranseloven § 21.
Som representanten Torbjørn Hansen kjenner til, er poenget med konkurranseloven § 21 nettopp at det skal kunne skje slike "politiske" overprøvinger. Det er lovens system at Regjeringen skal kunne foreta en avveining mellom de konkurransepolitiske mål og andre politiske hensyn eller formål. Når overprøving skjer på dette grunnlag, vil bestemmelsen føre til at det er tydelig at hensynene bak konkurranselovens formål helt eller delvis har måttet vike og begrunnelsen for dette.
I alle andre saker er det departementet som har endret tilsynets vedtak og da med en konkurransefaglig begrunnelse. Departementet har ved sin klagebehandling ikke adgang til å ta andre hensyn enn tilsynet. Grunnen til innskjerping eller andre endringer av tilsynets vedtak er altså at departementet har hatt en annen vurdering av faktum og konsekvenser for konkurransen enn Konkurransetilsynet i de aktuelle sakene, ikke at hensynet til forbrukerne er satt til side.
Jeg har i mitt svar av 22. juni i år til skriftlig spørsmål nr. 1050 fra representanten Øyvind Korsberg gjort særskilt rede for Priors erverv av Norgården og går derfor ikke i detalj inn i denne saken. Jeg vil imidlertid nevne at saken gjorde det nødvendig å klargjøre hvilke kostnadsbesparelser som kan regnes som en samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinst, bare variable eller både variable og faste. Etter min oppfatning er det ikke særlig tvil om at innsparing av faste kostnader også skal regnes som en samfunnsøkonomisk effektivitetsgevinst selv om det er mer usikkert om en slik innsparing vil slå ut i lavere priser. Det motsatte ville føre til at terskelen for inngrep mot foretakssammenslutninger vil bli redusert i forhold til situasjonen etter den forrige konkurranseloven fra 1993. Det var ingen ting i Stortingets behandling av formålsbestemmelsen eller inngrepsbestemmelsen som støttet en slik forståelse.
Avslutningsvis vil jeg bemerke at enhver regjering har ansvar for å avveie ulike samfunnsmål mot hverandre når beslutninger tas. Det er ikke alltid at disse avgjørelsene er til fordel for forbruker dersom en med dette mener at beslutningen skal medføre lavere priser. Andre forbrukerhensyn, som matsikkerhet, beredskapshensyn etc. kan likevel bli tatt vare på ved Regjeringens beslutning. Vurderingen kan også slå forskjellig ut alt etter det tidsperspektiv som legges til grunn. Gevinster kan også tilfalle samfunnet og den enkelte i andre roller enn en rendyrket forbrukerrolle.