Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen bidrar til å skape inntrykk av at strandsonen blir kraftig nedbygget og fremkommeligheten redusert. Statistisk sentralbyrås statistikk viser for eksempel at 60 pst. av søknader om dispensasjon innvilges i Tjøme kommune. Ifølge Tjøme kommune gjelder dette ikke nye hytter, men brygger, naust eller gjenoppbygging av hytter etter brann/riving. Dette er tiltak som ikke begrenser allmennhetens tilgang til strandsonen.
I hvilken grad er strandsonen blitt mer eller mindre tilgjengelig for allmennhetens ferdsel de siste 5, 10 og 20 år?
Begrunnelse
Den norske kysten er langstrakt og med meget varierende behov for restriksjoner. Allmennhetens ønske om, og rett til, friluftsliv må balanseres med den private eiendomsretten på en fornuftig måte. Her bør kommunene få tilpasse seg de lokale forhold, og undertegnede mener arealmessige beslutninger og tilpasninger må tas lokalt. De kjenner de lokale forhold bedre enn byråkratiet i Oslo, og bør derfor fortsatt få ta beslutninger om lokalt arealbruk.
Regjeringen har i flere omganger kunngjort at det vil bli strammet inn i den lokale forvaltningen av strandsonen. Regjeringen har reagert på det den omtaler som en kraftig nedbygging av strandsonen. Regjeringen har således varslet en sak for Stortinget vedrørende et strengere regelverk.
For at en slik sak skal kunne få den grundige og nyanserte behandlingen den fortjener, så er det blant annet en forutsetning at de statistiske bakgrunnstallene er best mulig. Det er meningsløst å bruke store ressurser på å begrense hyttebygging i strandsonen, dersom tallene er misvisende i forhold til de inngrep som gjøres. Det er tross alt offentliggjøringen av antall dispensasjoner fra det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet som ofte er grunnlaget for de politiske utspillene og kravene om innstramminger.
Statistisk sentralbyrå lanserer med jevne mellomrom tall om dispensasjoner i strandsonen. Prosenttallene om dispensasjoner for 2005 høres store ut, men er på ingen måte dramatiske for pressområdene rundt Oslofjorden etter undertegnendes oppfatning. For eksempel er det kun 17 dispensasjonssøknader i Buskerud, hvorav 9 ble avslått. I Akershus er det 12 søknader, hvorav 7 ble avslått. I Oslo er det ingen søknader.
I Tjøme er det ifølge Statistisk sentralbyrå gitt dispensasjon i 6 av de 10 søknadene kommunen behandlet i 2005. Statistisk sentralbyrå legger til grunn i sin statistikk at utbedringer av eksisterende bygningsmasse ikke skal regnes med, slik at tallet kun skal gjelde tillatelser til "jomfruelige" bygninger. Tjøme kommunene mener de ikke har tillatt bygging av noen "jomfruelige" bygg. En oversikt over dispensasjoner for 2005 viser at det er gjenoppføring av hytter (rives eller nedbrent), brygger og båtnaust som tillates. De to sistnevnte må nødvendigvis ligge i 100-metersbeltet.
Debatten rundt strandsonen burde fokusere på om allmennhetens tilgang til strandsonen faktisk blir redusert, ikke på tall om at det blir gitt dispensasjoner fra et generelt regelverk. Undertegnede har ingen problemer med om det bygges noen flere hytter og gjøres forbedringer av eksisterende bygningsmasse, så lenge dagens generelle tilgang til strandsonen fortsatt opprettholdes.
La meg avslutningsvis understreke at Fremskrittspartiet er tilhenger av fri ferdsel i utmark, slik dagens allemannsrett legger opp til. Fremskrittspartiet vil heller ikke tillate at enkeltpersoner tar seg til rette og stenger allmennheten ute ved å omgjøre utmark til sin egen innmark.