Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1097 (2005-2006)
Innlevert: 27.06.2006
Sendt: 27.06.2006
Besvart: 04.07.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Det er gjort store endringer i det foreslåtte vernet av Hyllingsdalen-Skardsfjellene i forhold til det som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 62 (1991-92). Både størrelsen og grunnlaget for vern er dramatisk endret og prosessen kan ikke sies å ha blitt kjørt i overensstemmelse med flertallets ønske om et samarbeid med lokalbefolkningen.
Kan man forvente at vernet av Hyllingsdalen-Skardsfjellene vil bli forelagt Stortinget og når vil en slik fremleggelse kunne finne sted?

Begrunnelse

Jeg vil påstå at de naturtypene som ligger i vernet av Hyllingsdalen og Skardsfjellene ikke er av en slik art at de krever et spesielt vern. Grunneierne og rettighetshavere har forvaltet områdene i hundrevis av år, og i fremtiden må de uansett behandle landskapet i tråd med kommunale retningslinjer og plan- og bygningsloven. Det har vært drevet virksomhet i området i hvert fall i 350 år, og allikevel ser altså noen en verdi i et vern som vil fortrenge de tradisjonelle og nye utmarksnæringene. Man oppnår bare tre ting med vernet. Det ene er å overføre forvaltningen fra lokalt til statlig hold. Det andre er å overføre næringsgrunnlaget fra nordmenn til reindriftssamer. Det tredje er at vernet bidrar til at antallet vernede kvadratkilometer som er vernet i Norge øker, noe som tilsynelatende er den viktigste suksessfaktoren for den siste tids miljøvernministere. Da Stortinget behandlet saken i 19. april 1993, var ikke reinbeitets vilkår i Rørostraktene tatt med i vernegrunnlaget. Når fylkesmannen i ettertid har bestemt seg for å inkludere dette vil det medføre en dramatisk forverring av de andre utmarksnæringenes vilkår for overlevelse. I tillegg til dette er vernet øket dramatisk i størrelse siden Stortingets behandling. I det nye forslaget ligger 171 kvm av Tydal kommune innenfor verneområdet, i det første lå 0 kvm innenfor Tydal. Altså har både grunnlaget for vern og størrelsen blitt dramatisk endret, uten at det fra regjering eller storting har blitt gitt noen retningslinjer i denne retning. Til sammen vil 62 grunneiere og en rekke mindre lokalsamfunn få svekket sin næringsvirksomhet på grunn av dette vernet. Fraflytting av de norske samfunnene i området vil kunne bli konsekvensen. Dette lå ikke til grunn ved Stortingets behandling i 1993, dermed synes det klart at Stortinget må få denne saken tilbake til behandling.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Et forslag til vern av Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde i Tydal og Røros kommuner, inkludert fire naturreservater i Røros kommune, ble sendt ut på lokal høring medio april i år. Fristen for uttalelse gikk ut 16. juni i år.

Planarbeidet er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge og utføres av fylkesmannen i Sør-Trøndelag på oppdrag fra Miljøverndepartementet.

Berørte kommuner, Sør-Trøndelag fylkeskommune og en rekke offentlige etater og nærings- og interesseorganisasjoner har fått tilsendt høringsdokumentene. Høringsdokumenter er også sendt berørte grunneiere.

Det samla arealet for verneforslaget er på 333,5 km² fordelt med 171,2 km² i Tydal kommune og 162,3 km² i Røros kommune. I arealet i Røros inngår de fire naturreservatene Viglåa, Litlrien, Tjerråa og Djuptjønna naturreservater på i alt 12,5 km².

I NOU 1986:13 var det kun beskrevet et areal i Røros kommune som aktuelt for vern. I St.meld. nr. 62 (1991-92) framgår det at en utvidelse på ca. 55 km² kan vurderes i Viglfjella i Tydal kommune i forbindelse med det videre arbeid med saken. Under det senere dokumentasjonsarbeidet er det avdekket betydelige vernekvaliteter også videre nordover i Skardsfjella og vestover i Møsjødalen og Mahkalahke. Dette er verdier man tidligere ikke kjente til. Fylkesmannen har derfor fremmet et verneforslag som i areal er større enn det som framgår av St.meld. nr. 62 (1991-92). En vesentlig kvalitet ved dette tilleggsarealet er også at det er blant de største inngrepsfrie naturområdene i Sør-Trøndelag, noe som er en kvalitet som er blitt betydelig tyngre vektlagt i miljøvernpolitikken.

Miljøverndepartementet har tidligere gitt fylkesmannen melding om at det i forbindelse med det videre arbeid med vernesaken ikke er noe formelt i veien for at slike tilleggsområder med dokumenterte verneverdier skal kunne tas med i et høringsutkast slik at man kan få inn synspunkter på dette. For ytterligere å få inn synspunkter har fylkesmannen også sendt ut et alternativt avgrensningsforslag fra grunneierne i Stugudal i Tydal kommune, og som i hovedsak følger kote 900. For at fylkesmannen skal få et bredest mulig bakgrunnsmateriale som sine videre vurderinger, vil det være viktig at berørte parter fremmer sine synspunkter i høringen. Det er særlig viktig å få inn alle relevante opplysninger som kan gi grunnlag for å vurdere konsekvensene i forhold til ulike brukerinteresser.

På bakgrunn av disse opplysningene vil fylkesmannen komme med sin tilrådning som videre skal behandles av Direktoratet for naturforvaltning. Deretter går saken til Miljøverndepartementet som klargjør vernesaken for avgjørelse av Kongen i statsråd. En slik saksprosedyre og myndighetsutøvelse er i samsvar med naturvernlovens bestemmelser.

Det vil derfor ikke være aktuelt å legge vernesaken fram for Stortinget.