Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1126 (2005-2006)
Innlevert: 01.09.2006
Sendt: 01.09.2006
Besvart: 07.09.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Kan finansministeren gi et anslag om hva det vil koste å øke frikortgrensen til 95 000 kr?

Begrunnelse

Om mulig ønskes også vurdert hvilke utgifter (for eksempel økonomisk sosialhjelp) som ville blitt redusert, og hvor mye dersom en slik endring ble gjennomført.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Personlige skattytere betaler trygdeavgift av personinntekten. Personinntekten omfatter lønns-, pensjons- og næringsinntekt uten fradrag av noen art. Med 2006-regler er den nedre grensen for å betale trygdeavgift på 29 600 kr. Det innkreves ikke restskatt under 100 kr, noe som sammen med opptrappingssatsen (25 pst.) medfører at det ikke betales skatt for inntekter under 30 000 kr. Denne grensen blir ofte omtalt som "frikortgrensen".

Representanten Hagesæter spør om hva det vil koste å øke frikortgrensen til 95 000 kr. Ettersom frikortgrensen ikke har en klar definisjon, vil dette kunne tolkes på ulike måter.

Dersom man kun er opptatt av at personer med personinntekt lavere enn 95 000 kr ikke skal betale trygdeavgift, men fortsatt betale skatt på alminnelig inntekt, holder det å heve den nedre grensen for å betale trygdeavgift til 94 600 kr. Dette anslås å redusere skatteinntektene med om lag 1,5 mrd. kr. Marginalskatten på lønnsinntekt i intervallet 95 000-137 500 kr vil da øke fra 26,3 pst. til 43,5 pst. (med dagens opptrappingssats på 25 pst.).

Dersom det menes at personer med inntekt lavere enn 95 000 kr skal være fullstendig fritatt for inntektsskatt, dvs. også skatt på alminnelig inntekt, måtte man gå gjennom bunnfradragene og grensene i inntektsskatten, og trolig endre gjeldende struktur. Det betales i dag 28 pst. skatt på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt består av alle typer skattepliktige inntekter (lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt) fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Personfradraget gis i alle inntekter, og er i 2006 på 35 400 kr. I tillegg gis det minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekter. For lønnsinntekt er den nedre grensen i minstefradraget bestemt av det såkalte lønnsfradraget. I 2006 er lønnsfradradraget 31 800 kr. En lønnstaker vil begynne å betale skatt på alminnelig inntekt når lønnsinntekten overstiger summen av personfradraget og lønnsfradraget, dvs. 67 200 kr i 2006. Dersom omleggingen skulle gjennomføres innenfor gjeldende struktur og gjelde alle personer, måtte personfradraget økes til 95 000 kr. Samlet anslås dette å redusere skatteinntektene med om lag 50 mrd. kr. Det er da forutsatt at lønnsfradraget fjernes.

Provenyvirkningene er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE, som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2004 (IF-2004). Datagrunnlaget er framskrevet til 2006. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2004 er basert på et utvalg. Det er heller ikke tatt hensyn til ev. tilpasninger.