Begrunnelse

Ved å utelukke vedovner fra en ny støtteordning, vil ordningen få en langt dårligere virkning fordi vedfyring i dag har et mye større potensial for oppvarming av norske hjem enn noen andre alternativer til olje og strøm. 1 million husstander kan over natten bytte til miljøvennlig vedfyring i ny vedovn, mens for eksempel pelletsovnstøtten i 2003 bare hjalp 1 200 husstander fordelt på hele landet. Pellets vil kunne hjelpe noen, men vedovner monner kolossalt hvis målet er å raskere avhjelpe folk flest ut av strømkrisen. Fire av fem norske hjem kan bruke vedovn, hele 15-20 TWh kan frigjøres i Norge gjennom økt bruk av vedfyring (SSB). Nye vedovner, såkalt rentbrennende ovner, bruker ny norsk Miljøteknologi som øker effektiviteten i ovnen, og reduserer utlippene fra vedfyring med 90 pst. Man får altså like mye varme som før med mye mindre brensel, samtidig som miljøutslippene er nær null. På grunn av strenge miljøkrav til vedovner i Norge innført i 1998, gjelder dette alle vedovner som er tillatt solgt i Norge i dag. Det er et stort potensial for mer vedfyring i Norge, noe som vil kunne bidra både til en ren, effektiv og mer stabil energiforsyning. I tillegg kan økt vedhogst gi flere arbeidsplasser i landbruk og skogbruk og mindre gjengroing av norske kulturlandskap. Utskifting av gamle, forurensende vedovner med nye rentbrennende, vil også gi betydelig forbedret luftkvalitet i byene. Det bør derfor være selvsagt at nye støtteordninger til ny fornybar energi ikke forbeholdes visse teknologityper, men gjøres teknologinøytrale slik at alle varmekilder som oppfyller gitte miljø- og energikrav likebehandles i støtteordningene. Det å inkludere vedfyring i offentlige støtteordninger vil også være i tråd med regjeringspartienes signaler i forrige stortingsperiode, hvor også Senterpartiet høsten 2003 foreslo en egen, nasjonal panteordning for å stimulere til økt bruk av nye, rentbrennende vedovner. Ifølge Enovas egen evalueringsrapport fremgår det at årsaken til at vedovner var utelukket i 2003, kun var at markedet for vedovner er for omfangsrikt. Alle andre tekniske og miljømessige krav for å komme inn under ordningen var oppfylt. Det var altså budsjetthensyn og ikke miljø eller energipolitikk som var den reelle årsaken til at vedovner ikke fikk støtte. En tilskuddsordning som ekskluderer vedovner vil også kunne anses som ulovlig statsstøtte. Sett i lys av at vedovner synes å være direkte konkurrerende til de teknologiene som nyter godt av støtteordningen, fremstår ordningen umiddelbart som ren statsstøtte som kan svekke konkurransekraften til viktige norske vedovnsprodusenter.