Skriftlig spørsmål fra Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1180 (2005-2006)
Innlevert: 14.09.2006
Sendt: 14.09.2006
Besvart: 25.09.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF)

Spørsmål

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I 2004 vart regelverket for sjukmelding innskjerpa, for å gjera ordninga meir treffsikker.
Kva vil statsråden gjera for at intensjonane i omlegginga av sjukepengeregelverket pr. 1. juli 2004 vert følgt opp, og nødvendige kontrolltiltak og sanksjonar iverksette?

Begrunnelse

Av oppslag i Bergens Tidende 13. september i år går det fram at det innskjerpa regelverket for sjukmeldingar ikkje er følgt opp av trygdeetaten.
Mellom anna skulle prosedyren vera at før sjukmelding skulle legen vurdera kva arbeidsevne arbeidstakaren hadde, og legen skulle ha kontakt med pasienten sin arbeidsplass.
I same avisoppslag vert tidlegare president i Den norske lægeforening, Hans Kristian Bakke, referert slik:

"Grunnlaget for IA-avtalen var at arbeidsgjevaren i større grad forplikta seg i å tilrettelegge forholda for eigne arbeidstakarar. Det gav legane betre høve til å kunne nytte delvis sjukmelding som verktøy. Føresetnaden var ein betre dialog mellom arbeidstakar, lege og arbeidsgjevar."

Av oppslaget i Bergens Tidende den 13. september i år går det klårt fram at desse føresetnadane ikkje er oppfylte.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Arbeid med sjukefråver er eit område der ansvaret er delt mellom arbeidsgjevar, arbeidstakar, behandlande lege og Arbeids- og velferdsetaten, og der ei viktig rolle for etaten er å støtte opp under den innsatsen som skjer på den einskilde arbeidsplass. Arbeids- og velferdsetaten skal i si oppfølging ikkje ta over dei andre aktørane sitt ansvar.

I tilknyting til endringane i regelverket frå 1. juli 2004 var det ein hovudstrategi frå Rikstrygdeverket å byggje opp under trygdeetatens konstruktive samhandling med legar, arbeidsgjevar og arbeidstakar, ikkje primært å stå fram som kontrollør.

Endringane i regelverket for sjukepengar vart fylgt opp av Rikstrygdeverket gjennom:

- Retningsliner til etaten gjennom brev og møter, med vektlegging på siktemål og innhald i endringane, og med tydelege krav til fylkestrygdekontora om støtte og rettleiing til trygdekontora.

- Endringar i rundskriv.

- Endringar i IKT- systemet (Infotrygd og standardbrev) for å støtte opp under forvaltinga av reglane

- Informasjon til brukarane i form av brosjyrar og plakatar, annonser og informasjon på trygdeetatens nettsider.

- Ny blankett for "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom" inkludert informasjon til legane.

Legane har fått ei sterkare rolle i høve til å vurdere og støtte opp under arbeidsretta aktivitet, noko som vert understøtta av blankett for "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom". Det er gitt føringar til etaten om dialog med legene og tilbakesending av utilstrekkeleg utfylte blankettar for å sikre kvalitet i deira sjukemeldingspraksis. Legar som ikkje følgjer reglane for sjukemelding, kan bli fråteke retten til å skrive ut sjukmeldingar. Denne sanksjonen har ikkje vore brukt av etaten.

Arbeidsgjevar har fått større plikt til å legge forholda til rette for eigne arbeidstakarar. Arbeids- og velferdsetaten sin kontroll av arbeidsgjevar er spesielt knytta til å hente inn individuelle planar for oppfølging seinast etter 12 veker sjukmelding, og høvet til å bøteleggja. Det er ikkje lagt opp til at oppfølgingsplanen automatisk skal sendast til etaten, grunna at ansvaret for oppfølging ligg hjå arbeidsgjevar/arbeidstakar. Planen skal bli henta inn som eit ledd i arbeidet med oppfølging i etaten. For å sikre at fristen vert overhaldt er det lagt inn automatisk varsling i Infotrygd. Trass i dette viser kvalitetsundersøking i etaten at oppfølgingplaner ikkje vert henta inn i tilstrekkeleg grad, og at innhaldet ofte er av avgrensa kvalitet. Vedtaket om tvangsmulkt har fungert som "riset bak spegelen", men har ikkje vorte brukt.

Den sjukmeldte har sjølv plikt til å medverke, og kan miste retten til sjukepengar ved å ikkje samarbeide om funksjonsvurdering og arbeidsretta aktivitet. Dersom grunngjeving for fråvær av aktivitet ikkje finnast, stoppar utbetalinga av sjukepengar i 8 veker, og det blir sendt ut brev til den sjukmeldte om mellombels stopp.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har starta eit prosjekt som skal oppretta ei statistikkløysing for oppfølging av legane sin sjukemeldingspraksis, som igjen gir grunnlag for konkret dialog mellom etaten og legane. Løysinga vil også kunne vise når det er grunnlag for nærare oppfølging med omsyn på utelating frå å drive praksis for trygda si rekning.

Eg vil vurdere om dei moglege sanksjonane som eksisterer i lovverket er tilstrekkelege. Arbeids- og velferdsetaten må i alle fall i større grad ta gjeldande sanksjonar i bruk overfor legar og arbeidsgjevarar som ikkje følgjer opp som lova gjer påbod om. Det er også viktig å styrkja etaten si rolle som rettleiar for legar og arbeidsgjevarar. Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider med Den norske lægeforening om eit opplegg for å opprette faste lokale møteplassar på kommunenivå mellom lokale NAV-kontor og allmennlegane. Dette vert arenaer for utveksling av informasjon og diskusjon.

Innspel om leganes sjukmeldingspraksis og Arbeids- og velferdsetaten si oppfølging av regelverket vil også vere eit viktig tema for utvalet som under leiing av statsministeren skal sjå på Regjeringa si forslag til endringar i sjukelønsordninga.