Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1227 (2005-2006)
Innlevert: 26.09.2006
Sendt: 26.09.2006
Besvart: 03.10.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Hva er provenyet av å unnta de som tjener under 95 000 kr fra skatt og trygdeavgift?

Begrunnelse

For de som tjener mer enn dette beholdes dagens struktur i skattesystemet uendret. Dersom man på skattekortet har lagt til grunn at man ikke skal tjene mer enn 95 000 kr, og likevel tjener mer enn dette, trappes skatten opp til nivå for vanlige lønnstakere i dag, gjerne med en like bratt kurve som for skattebegrensningsregelen.
Poenget med spørsmålet er at de som tjener mindre i løpet av et år enn 95 000 kr, ikke skal betale skatt eller trygdeavgift. Alt annet er uendret. Jeg har tidligere forsøkt å få svar på dette gjennom skriftlig spørsmål nr. 1126 og 1183, men konstaterer at svarene er på siden av det jeg spør om. Jeg nevner kun skattebegrensningsregelen for pensjonister som en illustrasjon, ikke fordi jeg vil ha svar på provenyet av å gjøre disse satsene gjeldende for alle. Spørsmålet tar altså ikke sikte på en beregning som gir generell skattelette til alle, kun de som tjener under, eller akkurat tilstrekkelig til å livnære seg, dvs. 95 000 kr eller mindre. En slik modell vil likevel gi noe skattelette til de som tjener litt over kroner 95 000 kr inntil inntekten er så høy at opptrappingssatsen har "tatt igjen" differansen slik at skatten kan utregnes på vanlig måte.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Representanten Hagesæter etterlyser svar på hva det koster å innføre et skattefritak for alle med inntekt under 95 000 kr.

Jeg viser til våre svar av 7. og 22. september d.å. der vi omtalte hvordan hhv. personfradraget kombinert med økt "frikortgrense", og skattebegrensningsregelen kan benyttes for å oppnå et slikt skattefritak. Jeg vil nok en gang understreke at det å unnta alle som tjener under 95 000 kr fra å betale inntektsskatt og trygdeavgift, innebærer en stor endring i forhold til dagens skattesystem. En slik omlegging vil kreve en nærmere gjennomgang av strukturen i inntektsbeskatningen.

Hagesæter understreker i sitt siste spørsmål at målet ikke er å gi en generell skattelettelse til alle, men kun til dem som tjener 95 000 kr eller mindre. Hagesæter påpeker imidlertid at en slik modell vil gi noe skattelette til de som tjener litt over 95 000 kr, inntil inntekten er så høy at opptrappingssatsen har "tatt igjen" differansen slik at skatten kan utregnes på vanlig måte.

Skattebegrensningsregelen virker nettopp på den måten som Hagesæter etterlyser. Regelen innebærer at personer med nettoinntekt under en viss grense er fritatt fra å betale inntektsskatt og trygdeavgift. Med 2006-regler er den skattefrie nettoinntektsgrensen 95 300 kr. Personer med høyere nettoinntekter betaler skatt etter opptrappingssats (55 pst.) av det beløpet som overstiger den skattefrie nettoinntektsgrensen, inntil dette er lik skatt med ordinære regler. Det å utvide skattebegrensningsregelen til å gjelde for alle personer, vil altså ikke innebære generelle skattelettelser for alle, men kun for dem med inntekt under et visst nivå.

I spørsmålet presiseres ikke hva slags inntektsbegrep som skal legges til grunn ved fastsettelse av en slik inntektsgrense. Ut fra hensikten med den skisserte endringen er det imidlertid naturlig å ta utgangspunkt i nettoinntekten slik det er gjort i skattebegrensningsreglen. Nettoinntekten beregnes her som samlet bruttoinntekt fratrukket minstefradrag for lønnstakere og pensjonister og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv., jf. tabell 1.

Tabell 1 Illustrasjon av beregning av nettoinntekt

Lønnsinntekt + Pensjonsinntekt + Næringsinntekt + Kapitalinntekt

- Minstefradrag for lønnsinntekt - Minstefradrag for pensjonsinntekt - Særskilte fradrag i næringsinntekt

- Fradrag for kapitalkostnader

= Nettoinntekt

Hvor høy bruttoinntekt man kan ha før man begynner å betale skatt og før man blir skattlagt etter ordinære regler, vil avhenge av inntektssammensetningen og hvilke fradrag man har. En enslig lønnstaker som ikke har andre fradrag enn standardfradrag, vil begynne å betale inntektsskatt først når brutto lønnsinntekt overstiger om lag 144 400 kr (144 400 kr - 34 pst. minstefradrag = 95 300 kr). Dette kan tilsynelatende virke som en mer omfattende skattelettelse enn det representanten Hagesæter etterspør. En selvstendig næringsdrivende uten noen særskilte fradrag vil imidlertid begynne å betale inntektsskatt allerede når brutto næringsinntekt overstiger 95 300 kr. Dersom det skal være en felles skattefri nettoinntektsgrense for alle inntektsarter, kan altså ikke grensen settes lavere. En lavere grense vil for det første føre til at noen må begynne å betale skatt selv med en lavere inntekt enn 95 000 kr. For det andre vil det gi en innstramming for pensjonister som i dag skattlegges etter skattebegrensningsregelen.

En utvidelse av dagens skattebegrensningsregel til å gjelde alle personer, anses derfor som det beste eksempelet på hvordan man innen dagens skattesystem kan frita alle med inntekt under 95 000 kr for å betale skatt. En nærmere gjennomgang av alternative løsninger utenfor dagens skattesystem ville innebære et relativt omfattende utredningsarbeid.