Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:3 (2006-2007)
Innlevert: 03.10.2006
Sendt: 04.10.2006
Besvart: 09.10.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Et norsk ektepar har fått avslag på sin søknad om au pair fra UDI med begrunnelse at de ikke er etniske nordmenn.
Er det riktig at dagens regelverk stiller krav om etnisk opprinnelse for å få bruke denne type ordninger, og er statsråden enig i dette?

Begrunnelse

Ekteparet Tran i Bærum har bodd i Norge siden de var henholdsvis 2 og 3 år gamle, de har vært norske statsborgere siden de var barn og oppfatter seg selv som nordmenn. Begge er ledere i det private næringslivet og har høyere utdannelse. De sier selv at de lever en norsk livsstil og har norsk som språk hjemme, både muntlig og skriftlig. Ekteparet har gitt norske referanser som kan bekrefte dette og de har invitert saksbehandler hjem for å kunne foreta intervjuer og selv observere familiens liv. UDI viser i sitt avslag til rundskriv 2001-0061 hvor det står at en hovedregel er at minst en av personene i familien må være etnisk norsk for at au pair søknad skal kunne innvilges. At ekteparet Tran ble født i Vietnam blir derfor brukt som begrunnelse for at de ikke kan bruke denne ordningen som er utbredt og til hjelp for andre i samme arbeidssituasjon. Den som ville ha blitt au pair hos familien Tran ville ha fått fullt ut det språklige og kulturelle utbytte som et opphold i Norge er ment å gi.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Representanten Høie har i begrunnelsen for sitt spørsmål vist til at søknad om tillatelse som au pair i et nærmere angitt tilfelle er avslått av Utlendingsdirektoratet. Som representanten Høie er kjent med, er det Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som behandler og avgjør enkeltsaker etter utlendingsloven, og verken jeg eller mitt departement kan instruere om håndteringen av enkeltsaker. Jeg vil derfor innledningsvis bemerke at jeg ikke kan kommentere den konkrete sak som det er vist til, utover å vise til de avgjørelser som er fattet i saken.

På generelt grunnlag vil jeg imidlertid understreke at hovedformålet med au pair-ordningen er kulturutveksling, herunder å gi au pairer mulighet for å tilegne seg kunnskaper om norsk språk og kultur gjennom et midlertidig opphold i Norge. Hensikten med ordningen er derfor ikke først og fremst å ivareta vertsfamiliens behov for avlastning og hjelp til husarbeid og barnepass.

I praksis innvilges ikke søknader om oppholdstillatelse som au pair hvis au pairens nasjonalitet samsvarer med nasjonalitet eller opprinnelse til begge medlemmene av vertsfamilien i Norge. I slike tilfeller vil kulturutvekslingsformålet bak ordningen ofte ikke kunne etterleves, ettersom medlemmene av vertsfamilien skal huse au pairen og ha en daglig kontakt med au pairen. Jeg vil presisere at dette ikke betyr at det er en forutsetning for bruk av au pair-ordningen at vertsfamilien er av etnisk norsk opprinnelse. Man kan godt representere norsk kultur uten å være av etnisk norsk opprinnelse.

Det er ikke riktig at konsekvensen av dette er at den aktuelle familie ikke kan ta i bruk au pair-ordningen. Som det fremgår av ovennevnte vil ordningen være tilgjengelig også i tilfeller hvor vertsfamilien har utenlandsk nasjonalitet eller opprinnelse, så lenge au pairen har annen nasjonalitet enn vertsfamilien.