Svar
Terje Riis-Johansen: På møte i departementet 7. mars 2006 orienterte ledelsen i stiftelsen Kavli og ledelsen i Q-Meieriene om den vanskelige økonomiske situasjonen for selskapet. Det ble videre henstilt til at departementet iverksatte visse umiddelbare tiltak, som omfattet både omstillingsstøtte - spesielt relatert til Gausdalmeieriet - samt økning i tilskudd til innfrakt av melk og til distribusjon av ferdigvarer, og flere andre forhold. Hver for seg og til sammen var det her snakk om betydelige beløp.
Prisutjevningen for melk er et system der det ilegges avgifter for visse anvendelser av melk og utbetales tilskudd til andre. Alle aktører står overfor de samme avgifter og tilskudd innenfor hvert anvendelsesområde. Hele ordningen er selvfinansierende og dekker også tilskudd til innfrakt av melk og til distribusjon av konsummelk. Selve oppbyggingen av ordningen, og som ble fastsatt under forrige regjering, er i dag videre basert på at alle aktører, inklusive TINEs industri, skal kunne kjøpe melk (fra TINE Råvare) til én og samme pris, på åpne og sammenlignbare vilkår. Det er videre bygd opp et meget omfattende system med etterkontroll av TINEs marginer i den industrielle foredlingen av meierivarer. Dersom etterkontrollen viser bestemte avvik i TINEs marginer i forhold til forutsetningene, blir avgifter og tilskudd etterregnet, dvs. korrigert slik at uavhengige aktører får konkurransebetingelser som forutsatt.
Q-Meieriene er den eneste aktøren, utenom TINE, innenfor denne ordningen som baserer produksjonen på melk fra egne leverandører. Innenfor prisutjevningen er det i tillegg to særlige tilskudd som i praksis tilgodeser Q-Meieriene spesielt. Dette gjelder henholdsvis en ordning med spesiell kapitalgodtgjørelse og en ordning med ekstra distribusjonstilskudd. I perioden 1999-2005 ble det innenfor ordningen utbetalt nær 150 mill. kr i slike særskilte tilskudd til Q-Meieriene. For 2006 kan det forventes at slike tilskudd vil utgjøre om lag 35 mill. kr.
I likhet med forrige regjering, er det min oppfatning at dette systemet samlet sett legger til rette for konkurranse innenfor meierisektoren på åpne og sammenlignbare vilkår, og slik Stortinget har forutsatt. Samtidig har både denne og den forrige regjeringen hatt til vurdering et opplegg til forenkling, og som samtidig skulle sikre konkurranse på like vilkår på en minst like god måte som i dag. Dette opplegget ville innebære at dagens etterkontroll og etterregning ble erstattet av et normert krav til kapitalavkastning rettet mot TINEs industri, og med videre sanksjoner dersom forutsetningene ikke ble oppfylt. Det er innenfor denne sammenhengen at myndighetene nå arbeider med et opplegg for verdivurdering av TINE. Foreløpig legger jeg til grunn at nåværende system med etterkontroll og etterregning videreføres inntil videre, fram til en har fått utredet en ordning som kan erstatte det kontrollsystemet en har i dag.
Etter at Regjeringen i januar 2006 bestemte at det skal foretas en verdivurdering av TINE, har Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet i fellesskap lyst ut oppdraget med å verdivurdere TINEs kapital i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser, og med sikte på at arbeidet skulle være ferdig i løpet av 2006. Ett av de to konsulentselskapene som søkte om å bli kvalifisert for oppdraget måtte diskvalifiseres fordi de er revisor for Synnøve Finden. De fire departementene så seg, etter en totalvurdering, nødt til å avslutte anbudsprosessen i slutten av juni, blant annet på grunn av manglende konkurranse om oppdraget. Det ble lagt opp til å starte arbeidet på nytt etter sommerferien. De involverte departementene forbereder nå en ny utlysing av oppdraget med verdivurdering av TINE. På grunn av de omtalte omstendighetene tas det sikte på at verdivurderingen kan foreligge i løpet av 2007.
På det omtalte møtet med Q-Meieriene 7. mars 2006 ble alle forhold rundt prisutjevningen for melk og selskapets situasjon drøftet. Jeg må konstatere at selskapet verken deler min oppfatning eller forrige regjerings oppfatning om at ordningen samlet sett legger til rette for konkurranse på like vilkår. Jeg har videre framholdt at det aldri vil være slik at staten kan garantere for lønnsomheten i private bedrifter - heller ikke på dette området. Ved siden av de offentlig fastsatte rammebetingelser, er et selskaps økonomi i enda større grad avhengig av strategiske valg og faktiske tilpasninger både når det gjelder priser på råvare og på ferdigvarer, opplegg for distribusjon, teknisk drift av anlegg og annet.
Mitt utgangspunkt har likevel vært at Q-Meieriene er en så viktig aktør både i seg selv, og med tanke på å fremme konkurranse i meierisektoren, at jeg valgte å gå videre med et opplegg som til en viss grad kunne imøtekomme selskapets ønsker og være et bidrag til å sikre videre drift og utvikling. Jeg forberedte derfor et opplegg der staten eventuelt kunne bidra med en viss omstillingsstøtte etter søknad fra selskapet, og basert på at stiftelsen Kavli videreførte sitt eierskap til Q-Meieriene.
På grunn av det hastverket som selskapet skisserte på møtet 7. mars 2006, måtte disse forberedelsene skje raskt. Allerede i slutten av mars ble derfor Q-Meierienes ledelse muntlig invitert til å fremme en søknad om omstillingsstøtte. Mitt opplegg var videre at saken måtte forelegges Stortinget gjennom framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett, og at et konkret opplegg med omprioriteringer innenfor budsjettet for 2006 eventuelt skulle formaliseres gjennom Stortingets behandling. Til tross for flere samtaler, også etter initiativ fra departementet, fikk departementet aldri noen endelig tilbakemelding fra selskapet - og langt mindre noen søknad om støtte. Det var derfor etter hvert ikke noe grunnlag for å fremme saken i Revidert nasjonalbudsjett.
Q-Meierienes ledelse har på møte med departementets embetsverk 18. august 2006 på nytt tatt opp spørsmålet om omstillingsstøtte.
Slik det framgår foran, ble denne saken forberedt av meg med tanke på mulig effektuering på budsjettet for 2006 og under forutsetning av Stortingets tilslutning. Skulle det komme en søknad fra selskapet, vil denne søknaden bli oversendt til behandling i det ordinære statlige virkemiddelapparatet - og i dette tilfellet primært til Innovasjon Norge. En eventuell søknad vil deretter måtte behandles ut fra de ordinære regler og retningslinjer som gjelder og med utgangspunkt i de midler Innovasjon Norge er tildelt, herunder fra Landbrukets Utviklingsfond, etter behandling i Stortinget.