Torbjørn Hansen (H): I 1990 vedtok Stortinget at det skulle bli lettere å få krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger. Jeg er kjent med påstander om at Rikstrygdeverket til tross for Stortingets vedtak har strammet inn praksis med innvilgelse av krigspensjon etter 1990.
Kan jeg derfor be statsråden om en redegjørelse over hvordan Rikstrygdeverket har håndtert søknader om krigspensjon som følge av psykisk ettervirkning fra før Stortingets vedtak i 1990 og frem til i dag?
Begrunnelse
Jeg har mottatt en henvendelse fra Minneforeningen av 4. oktober 1944, som er en forening som arbeider med å spre kunnskap om den allierte bombingen av Laksevåg og Holen skole i Bergen 4. oktober 1944. I bombeangrepet ble total 193 sivile mennesker drept. Bare på Holen skole omkom 61 barn og 20 voksne. Målet for bombingen var det tyske verftsområdet med ubåtbunker. Hendelsen var den største enkeltstående, sivile katastrofe i Norge under den 2. verdenskrig.
Mange av de barna som overlevde angrepet, har i årene etter 1944 slitt med psykiske ettervirkninger av angrepet. I mange år var dette angrepet noe man ikke snakket om som følge av at det ble utført av allierte styrker. De fleste av disse var heller ikke kjent med at de kunne søke om krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger av krigsopplevelser.
I 1990 vedtok Stortinget at det skulle bli enklere å få krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger.
Ifølge Minneforeningen av 4. oktober 1944 har imidlertid mange av de overlevende etter bombeangrepet i Laksevåg 4. oktober 1944 opplevd det som vanskeligere å få innvilget krigspensjon de siste 16 årene enn hva tilfellet synes å ha vært for de som søkte om dette før 1990.
På bakgrunn av henvendelsen vil jeg be om en redegjørelse fra statsråden, for å få svar på hvilken praksis Rikstrygdeverket har hatt i behandling av søknader om krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger, før og etter Stortingets vedtak i 1990.