Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:44 (2006-2007)
Innlevert: 10.10.2006
Sendt: 11.10.2006
Besvart: 18.10.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): I 1990 vedtok Stortinget at det skulle bli lettere å få krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger. Jeg er kjent med påstander om at Rikstrygdeverket til tross for Stortingets vedtak har strammet inn praksis med innvilgelse av krigspensjon etter 1990.
Kan jeg derfor be statsråden om en redegjørelse over hvordan Rikstrygdeverket har håndtert søknader om krigspensjon som følge av psykisk ettervirkning fra før Stortingets vedtak i 1990 og frem til i dag?

Begrunnelse

Jeg har mottatt en henvendelse fra Minneforeningen av 4. oktober 1944, som er en forening som arbeider med å spre kunnskap om den allierte bombingen av Laksevåg og Holen skole i Bergen 4. oktober 1944. I bombeangrepet ble total 193 sivile mennesker drept. Bare på Holen skole omkom 61 barn og 20 voksne. Målet for bombingen var det tyske verftsområdet med ubåtbunker. Hendelsen var den største enkeltstående, sivile katastrofe i Norge under den 2. verdenskrig.
Mange av de barna som overlevde angrepet, har i årene etter 1944 slitt med psykiske ettervirkninger av angrepet. I mange år var dette angrepet noe man ikke snakket om som følge av at det ble utført av allierte styrker. De fleste av disse var heller ikke kjent med at de kunne søke om krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger av krigsopplevelser.
I 1990 vedtok Stortinget at det skulle bli enklere å få krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger.
Ifølge Minneforeningen av 4. oktober 1944 har imidlertid mange av de overlevende etter bombeangrepet i Laksevåg 4. oktober 1944 opplevd det som vanskeligere å få innvilget krigspensjon de siste 16 årene enn hva tilfellet synes å ha vært for de som søkte om dette før 1990.
På bakgrunn av henvendelsen vil jeg be om en redegjørelse fra statsråden, for å få svar på hvilken praksis Rikstrygdeverket har hatt i behandling av søknader om krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger, før og etter Stortingets vedtak i 1990.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: I begrunnelsen for spørsmålet skriver representanten at Stortinget i 1990 vedtok at det skulle bli enklere å få krigspensjon som følge av psykiske ettervirkninger. Han har imidlertid fått opplyst fra Minneforening av 4. oktober 1944 at mange av de overlevende etter bombeangrepet i Laksevåg 4. oktober 1944 har opplevd det som vanskeligere å få innvilget krigspensjon de siste 16 årene enn hva tilfellet synes å ha vært for de som søkte om dette før 1990.

I lov 13. desember 1946 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 1 formuleres årsakskravet slik: "Norsk statsborger som [...] er påført skade ved krigsulykke [...]" Dette årsakskravet er således et ordinært årsakskrav, og innebærer at det må godtgjøres at det foreligger sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng.

Stortinget stilte seg i 1990 bak konklusjonene i en rapport fra en arbeidsgruppe (Eitinger-utvalget) der man foreslo et forenklet opplegg for praktiseringen av kravet til årsakssammenheng når det gjelder psykiske lidelser. Vurderingen skal i utgangspunktet foretas på grunnlag av graden av påkjenninger under tjenesten/motstandsarbeidet. Hvis påkjenningene har ligget over et bestemt nivå, kan det presumeres at årsakskravet er oppfylt. Ligger de under, kan en sak likevel godtas dersom sykdomstilstanden oppsto under tjenesten. I tvilstilfeller vil man kunne innhente uttalelse fra spesialist.

Jeg har på bakgrunn av spørsmålet vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet som i dag har det ansvar Rikstrygdeverket hadde fram til 1. juli 2006. Direktoratet opplyser at de ikke kan se at praksis er strammet inn etter 1990, kanskje snarere tvert imot. Blant annet vil saker, som tidligere ville ha blitt avslått på grunn av en negativ spesialisterklæring, nå kunne godtas ut fra ordningen med presumpsjon for årsakssammenheng. Trygderetten ga noen generelle betraktninger i 2005 i forbindelse med ankebehandlingen av de såkalte "huleboersakene". Retten uttaler her at den "finner grunn til å bemerke at det i årenes løp har foregått en generell liberalisering av praksis med hensyn til årsakskravet - både fra trygdemyndighetenes og Trygderettens side."

Det er viktig for meg at personer og grupper som tar opp spørsmål om korrekt og rettferdig behandling av skader som følge av påkjenninger under krig, skal oppleve å bli tatt på alvor og få saken sin grundig vurdert. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil derfor vurdere om det skal ses nærmere på om gjeldende retningslinjer er tilfredsstillende, samt be Arbeids- og velferdsdirektoratet foreta en grundig gjennomgang av praksis fra 1990 med hensyn til årsakskravet. Informasjon om dette er for øvrig tidligere denne måneden formidlet til Minneforeningen av 4. oktober 1944.