Begrunnelse

Når statlig veimyndighet gjennomfører riksveiinvesteringer og fylkesveiinvesteringer som er fullt og helt finansiert av henholdsvis stat og fylkeskommune, vil konsekvenser av eventuell overskridelse i byggekostnader bli belastet tiltakshavers budsjetter.
Når prosjekter bygges med delvis eller hel bompengefinansiering i statlig regi eller med andre aktører som helt eller delvis tiltakshaver/prosjektansvarlig, brukes bombetalerne som salderingspart; overskridelser ved bygging og/eller svikt i innlagte bompengeinntekter fører til forlenget innkrevingsperiode og/eller forlenget nedbetalingstid.
Det burde etter mitt syn være slik at staten, som får betalt sine veiregninger av andre, i alle fall tok regningen for risikoen.
Slik er det dessverre ikke. Da burde det i alle fall være slik at staten nøye følger styring og fremdrift av bompengefinansierte prosjekter underveis for å sikre bompengebetalerne mot "ekstraregninger", og også spesielt nøye når staten ikke er tiltakshaver/prosjektansvarlig for hele prosjektet. Av de samferdselsprosjekter regjeringen Stoltenberg II har fått godkjent av Stortinget, er det henholdsvis Hardangerbroen (St.prp. nr. 2 (2005-2006)) og Bergensprogrammet (St.prp. nr. 75 (2004-2005)) som både er beløpsmessig store og som har stor andel bompengefinansiering; henholdsvis 2,2 mrd. kr med 1,4 mrd. kr i bompenger og 5,3 mrd. kr med 2,98 mrd. kr i bompenger (ref. prosjektenes finansieringsplan oppgitt i saksfremleggene).
Samlet investering for begge prosjekter utgjør 7,5 mrd. kr og bompengefinansieringen hele 4,48 mrd. kr. Samlet bompengeandel er over 58 pst.
Det burde derfor være innlysende og opplagt at staten bør føre ekstra nøye tilsyn med fremdriften og pengebruken i prosjekter som dette.
Jeg viser til at Samferdselsdepartementet i oktober 2006 har tatt i bruk et nytt system for kvalitetssikring av store transportprosjekt i den tidlige fasen av planlegningen. I etterkant, etter ferdigstillelse, utøver Samferdselsdepartementet kontroll gjennom Vegdirektoratets tilsyn med regnskapene til selskapene som står for innkreving av bompenger.
Jeg etterlyser imidlertid bedre sikring i den viktige fasen etter godkjenning og før ferdigstillelse av store transportprosjekt finansiert med en stor andel bompenger.
Jeg viser til Riksrevisjonens undersøkelser av effektiviteten i offentlige tiltak til kollektivtrafikk - Oslopakke 2 (Dokument nr. 3:8 (2005-2006)) der det rettes kraftig kritikk mot gjennomføring av kollektivdelen som er delvis bompengefinansiert. Jeg siterer fra rapporten side 10:

"Samferdselsdepartementet har i intervju framholdt at departementet ikke kvalitetssikret kostnadsanslaget for T-baneringen ettersom Oslo kommune hadde ansvaret som bygghette."

Det heter videre i samme avsnitt:

"Det er i undersøkelsen stilt spørsmål om departementet i dette tilfelle har ivaretatt sitt ansvar for å sikre planlegging av større prosjekter som er helt eller delvis finansiert ved statlige midler, holder en tilfredsstillende kvalitet."

Jeg minner om at Oslopakke 3 er under forberedelse og at i Bergensprogrammet har Bergen Kommune fått ansvar for bygging av Bybane; et prosjekt til ca. 2 mrd. kr. Det er åpenbart at prosjektstyring og kontroll underveis må styrkes fra statlig myndighet.
På vegne av bompengebetalerne forventer jeg ikke minst at dersom slik sikring/tilsyn avdekker at viktige forutsetninger for kostnader og inntekter viser seg ikke å holde mål, blir det gitt tilbakemelding både til Samferdselsdepartementet og til Stortinget på egnet måte og uten opphold. Slik tilbakemelding må gjøre det mulig med korrigering og at finansiering for ev. økonomiske avvik i prosjekt i forhold til opprinnelig vedtak behandles på nytt av Stortinget.