Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:137 (2006-2007)
Innlevert: 01.11.2006
Sendt: 02.11.2006
Besvart: 08.11.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Alle selskaper som er registrert i Polen kan jobbe i Norge skattefritt i 18 måneder pr. prosjekt. Dette har ført til at polske selskaper og enkeltmannsforetak er sterkt skattebegunstiget og ordningen virker konkurransevridende. Finansdepartementet har i flere medier i høst, bl.a. i NRK 30. august, gitt uttrykk for at de ønsker å reforhandle skatteavtalen fra 1977 med Polen.
Hva har Finansdepartementet gjort med saken?

Begrunnelse

Skatteavtalen fra 1977 mellom Norge og Polen gjør at polskregistrerte firmaer kan jobbe i Norge skattefritt i 18 måneder pr. prosjekt. Denne avtalen ble inngått på et tidspunkt da antallet polske selskaper i Norge av politiske årsaker var svært lavt og skatteavtalen til en viss grad var å betrakte som økonomisk bistand. Dette har endret seg både som følge av murens fall og ikke minst som følge av Polens medlemskap i EU.
Den gunstige skatteavtalen skaper i dag betydelige konkurransefortrinn for polske selskaper i Norge, det være seg større selskaper eller enkeltmannsforetak. Enkelte beregninger som er foretatt av byggenæringen viser at polske selskaper pga. skatteavtalen kan legge inn anbud som er mellom 30 og 40 pst. lavere enn hva som er mulig for norske selskaper.
Det mest ekstreme utslaget som er blitt synliggjort er at både polske og norske selskap har valgt å ansette polske arbeidere som enkeltmannsforetak for dermed å kunne unngå både skatteregler for privatpersoner og undergrave allmenngjøringsvedtak.
Ifølge kartlegging utført av Sentralskattekontoret for utenlandssaker har det også vært en betydelig vekst i registreringen av polske enkeltmannsforetak i Norge, noe som tyder på at det foregår en bevisst omgåelse av regelverket.
Det er ikke tvil om at polsk arbeidskraft har vært en nødvendighet i en situasjon der mangelen på arbeidskraft for enkelte yrkesgrupper i Norge har vært stor. Det er imidlertid viktig at konkurransen foregår på mest mulig like vilkår, og at regelverket ikke fører til utbytting av arbeidstagere eller bevisste forsøk på å unndra skatter og avgifter.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter skatteavtalene kan virksomhetsinntekter som et utenlandsk foretak oppebærer i Norge bare skattlegges i Norge dersom foretaket har fast driftssted her, slik skatteavtalen definerer dette begrepet. Dette er i samsvar med internasjonal konsensus om avtalebasert fordeling av skattefundamenter mellom land, og et bærende prinsipp i OECDs mønsterskatteavtale for å hindre dobbeltbeskatning. I våre bilaterale skatteavtaler med andre land følger Norge, som OECD-land, i stor grad løsningene som er anbefalt i OECDs mønsterskatteavtale.
Et foretak anses normalt ikke å ha fast driftssted i et annet land etter skatteavtalen før virksomheten i dette landet har vart en viss tid, jf. at driftsstedet må være "fast". Dette anses som en forutsetning for at det andre landet skal ha rett til å skattlegge fortjeneste som utenlandske foretak opptjener ved virksomhet der. Resultatet av at et polsk foretak driver virksomhet i Norge uten å ha fast driftssted her er ikke total skattefrihet, men at beskatningsretten til foretakets fortjeneste er forbeholdt Polen.
Når det gjelder bygg- og anleggsvirksomhet spesielt, er det i OECDs mønsterskatteavtale bestemt at fast driftssted bare foreligger dersom virksomheten i det andre landet varer mer enn 12 måneder. I alle våre bilaterale skatteavtaler opererer vi med en lignende frist for bygge- og anleggsvirksomhet. I utgangspunktet ønsker Norge å følge OECDs anbefalinger om en 12 måneders frist, men konkrete omstendigheter kan tilsi avvikende løsninger for enkelte land. I våre bilaterale skatteavtaler finnes det eksempler både på kortere og lengre frister enn 12 måneder. Fristen i skatteavtalen med Polen er 18 måneder. Dersom tidsfristen overskrides, er virksomhetsinntekten for hele tidsperioden skattepliktig til Norge.
Skatteavtalen med Polen er fra 1977 og er moden for en generell revisjon. Norge har derfor anmodet om forhandlinger med sikte på revisjon av avtalen. Departementet har nylig mottatt svar fra polske myndigheter som stiller seg positive til dette. Fra norsk side vil vi forsøke å få iverksatt forhandlinger så snart som mulig. Under forhandlingene vil spørsmålet om tidsfristen for etablering av fast driftssted for bygg- og anleggsvirksomhet selvsagt bli drøftet.
Det er av sentral betydning for å klarlegge utlendingers skatteplikt til Norge å avgjøre om de er næringsdrivende eller om de i skattemessig sammenheng må vurderes som ansatt i oppdragsgivers virksomhet. Jeg er kjent med at det har vært en betydelig økning i antallet polskregistrerte næringsdrivende i Norge det siste året. Sentralskattekontoret for utenlandssaker i Sandnes er oppmerksom på problemstillingen og vil føre kontroll med om disse er næringsdrivende eller om de i realiteten er ansatte i norske foretak, slik at de skal beskattes som lønnsmottakere i Norge.