Skriftlig spørsmål fra Anne Margrethe Larsen (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:148 (2006-2007)
Innlevert: 03.11.2006
Sendt: 06.11.2006
Besvart: 10.11.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Anne Margrethe Larsen (V)

Spørsmål

Anne Margrethe Larsen (V): Etter et langvarig press gikk kinesiske myndigheter med på å invitere FNs spesialrapportør om tortur til Kina.
Hva kan norske myndigheter gjøre for å rette et tilsvarende press mot Iran?

Begrunnelse

For noen måneder siden, 14. juni 2006, sendte undertegnede et skriftlig spørsmål nr. 1029 til utenriksministeren angående en dødsdømt iransk politisk fange. I sitt svar av 19. juni 2006 fremholdt utenriksministeren at dødsdommen var blitt omgjort til livstid. Han skulle dessuten ha fått en advokat. Utenriksministeren kunne vise til ulike kilder. Nå viser det seg at fangen døde i fengsel. Angivelig skal dødsårsaken være hjertestans, i en alder av 28 år! Han hadde da vært 9 dager i sultestreik fordi han ikke hadde fått møte sin advokat. Han hadde dermed ikke fått bekreftet at dødsdommen var blitt omgjort.
Dette dødsfallet viser at selv om norske myndigheter bruker flere kilder for å fastslå status til fengslede opposisjonelle i Iran, kan informasjonen som gis være feil. En annen mulighet kan være en stor grad av vilkårlighet og brutalitet i behandlingen av fengslede opposisjonelle i Iran.
Dette er ikke den eneste politiske fangen som har dødd under mistenkelige forhold etter hjerteproblemer i senere tid. 30. juli i år døde en annen politisk fange angivelig på grunn av hjerteinfarkt i en alder på 37 år. Også han var i sultestreik. Foreldrene hans skrev i et brev at det var tegn etter tortur på kroppen hans.
Mye tyder på at langt flere politiske fanger enn de som er nevnt her, er blitt drept i iranske fengsler i senere tid. Ifølge Amnesty International fant 94 henrettelser sted i 2005. Det ligger an til en betydelig økning i 2006.
Undertegnede er svært bekymret for de politiske fangenes sikkerhet og helse i Iran. Menneskerettighetssituasjonen i Iran synes å bli stadig verre, noe som blant annet kan skyldes at all internasjonal oppmerksomhet er rettet mot Irans atomprogram. Det er derfor viktig at land som Norge retter enda mer fokus på menneskerettighetssituasjonen i Iran. Norske myndigheter gjør allerede en hel del, det vises herunder til ovennevnte svarbrev fra utenriksministeren av 19. juni 2006. I tillegg til tiltakene nevnt i svarbrevet vil jeg vise til FNs spesialrapportør på tortur. Han kan, etter invitasjon fra et land, foreta uanmeldte inspeksjoner ved et lands straffeinstitusjoner.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: På samme måte som representanten, er jeg bekymret for menneskerettighetssituasjonen i Iran. Det er grunn til å frykte at en ytterligere tilstramming av situasjonen for menneskerettighetsforkjempere, opposisjonelle og politiske fanger i Iran vil resultere i at stadig færre våger å bruke sin stemme.

For Regjeringen er det viktig å understreke at en forverret menneskerettighetssituasjon i Iran, ikke skal passere ubemerket, "i skyggen av" atomspørsmålet. Internasjonalt søkelys er et viktig virkemiddel i arbeidet for å øke respekten for menneskerettighetene.

Derfor vil vi fortsette å bruke flere kanaler i vårt arbeid for at menneskerettighetssituasjonen bedres. Vi vil gjøre vårt for å sikre en åpen og konstruktiv bilateral kommunikasjon med Iran om menneskerettigheter. Vi vil minne om hvilke forpliktelser som følger av at Iran har ratifisert FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs barnekonvensjon. Samtidig vil vi bruke internasjonale fora, herunder FN, til å arbeide for den samme målsettingen.

Spesialrapportørene har, som representanten påpeker, en viktig funksjon i denne sammenhengen. Spesialrapportørene er det internasjonale samfunns øyne og ører og spiller i likhet med frivillige organisasjoner en viktig rolle ved å bringe en lang rekke alvorlige menneskerettighetsbrudd frem i dagen. Dette understreket vi sist i Norges hovedinnlegg under FNs generalforsamlings behandling av menneskerettighetsspørsmål.

I disse dager forhandles det i FN om vedtakelsen av en resolusjon om menneskerettighetssituasjonen i Iran. Norge arbeider for at man her blant annet kan enes om en klar oppfordring til Iran om å legge til rette for at alle FNs spesialrapportører, herunder FNs Spesialrapportør mot tortur og Spesialrapportøren om menneskerettighetsforsvarere, får adgang til Iran.