Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:175 (2006-2007)
Innlevert: 08.11.2006
Sendt: 09.11.2006
Besvart: 16.11.2006 av utviklingsminister Erik Solheim

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Vil statsråden jobbe for at HPV-vaksinen gjøres tilgjengelig for jenter i utviklingsland, gjennom å ta saken opp i aktuelle fora som FN og WHO?

Begrunnelse

For Regjeringen er kvinner og vaksinasjon to prioriterte satsingsområder innen bistanden. I november kommer en banebrytende ny kraftvaksine på det norske markedet. Vaksinen stopper det såkalte HPV-viruset som kan gi livmorhalskreft. Livmorhalskreft er den vanligste krefttypen hos kvinner nest etter brystkreft, og årlig rammes rundt 450 000 kvinner verden over av denne kreften. 80 pst. av kvinnene som dør som følge av kreft fremkalt av HPV-viruset bor i u-land. Her hjemme vurderer nå regjeringen å innlemme vaksinen i det nasjonale vaksineprogrammet, slik at alle norske jenter kan bli immune mot viruset. Norge kan spille en sentral rolle i å ikke bare vaksinere egne jenter, men også jenter i land der denne krefttypen forekommer hyppigst og der denne vaksinen slett ikke vil være tilgjengelig. Norge er en stor bidragsyter til FNs vaksineprogram, blant annet GAVI.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: HPV-vaksinen representerer et viktig gjennombrudd for vaksineforskningen. Det er åpenbart viktig å gjøre en slik vaksine tilgjengelig for alle unge jenter, og finne virkemidler for å redusere tiden det tar før den kan tas i bruk i utviklingsland.

Regjeringen vil tett følge den videre utviklingen av vaksinen gjennom det samarbeidet som er etablert med WHO og FN. WHO vil ha en viktig rolle i det arbeidet som gjenstår når det gjelder produktgodkjenning og kvalitetsstandarder for vaksinen. Vaksinen vil også være en aktuell kandidat for støtte fra den globale vaksinealliansen (GAVI). Norge er en hovedbidragsyter til GAVI og vi vil ta initiativ til at GAVI vurderer hvordan slik støtte kan gis.

Forebygging og behandling av livmorhalskreft inngår som en naturlig del av den internasjonale agendaen på reproduktiv helse (helsespørsmål relatert til seksualitet, prevensjon, svangerskap, fødsler og barsel). Arbeidet med dette spørsmålet er derfor en del av de forpliktelsene som ble inngått under den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling (ICPD) i Cairo i 1994. Livmorhalskreft er et betydelig kvinnehelse- og rettighetsproblem og blant de som i dag dør, er det en stor overvekt blant fattige.

HPV-vaksinen er fortsatt i startfasen. Det gjenstår videreutvikling og testing for å se om den er like effektiv i utviklingsland som den synes å være hos oss. Samtidig er det klart at vaksinens høye kostnad representerer en betydelig utfordring. Videre står vi i utviklingslandene overfor svak kapasitet og stort press på de eksisterende helsetjenestene. Pris, tjenestetilbud og de nasjonale myndigheters kostnad-nyttevurderinger vil derfor måtte stå sentralt i arbeidet med å gjøre vaksinen tilgjengelig.

Vi vet at rutinemessig undersøkelse av presumptivt friske for å oppdage tidlige stadier av sykdom, er en vanskelig utfordring i fattige land. Det dreier seg om prøvetaking, forsendelse til spesiallaboratorier, tyding av prøven, tilbakemelding og oppfølging med mer eller mindre komplisert behandling. Å kunne tilby en vaksine forenkler denne utfordringen, og vil derfor være særdeles nyttig i land med svake helsetjenester.

Som et ledd i handlingsplanen for kvinner og likestilling, legger Regjeringen opp til å styrke innsatsen på området reproduktiv helse. Her vil samarbeidet med WHO og FNs befolkningsfond (UNFPA) stå sentralt. Videre vil det å komme tidlig i kontakt med unge jenter med tanke på forebygging av hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer, være en høyt prioritert oppgave i vårt samarbeid med FNs barnefond (UNICEF).