Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:180 (2006-2007)
Innlevert: 09.11.2006
Sendt: 10.11.2006
Besvart: 17.11.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Mange lokalpolitikere og grunneiere hevder at det er praksis hos mange fylkesmenn å lage buffersoner, med strenge begrensninger på aktivitet og regulering, i randsonene utenfor verneområder. Denne praksisen kan synes noe merkelig all den tid storting eller regjering har lagt til grunn en gitt størrelse på vernet. Det kan fryktes at denne praksisen også svekker verneinteressene på sikt.
Vil statsråden sørge for at de vedtatte vernegrenser blir fulgt av embetsverket?

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Det er strenge kriterier for vern av områder etter naturvernloven. Ofte kan det være behov for å beskytte også områder inntil verneområdene, for å sikre et tilstrekkelig vern. Utenfor verneområdene styres arealbruken av plan- og bygningsloven. Det er kommunene som vedtar arealplaner og dermed bestemmer arealbruken. Som oftest vil områdene utenfor verneområdene være angitt som landbruks-, natur- og friluftsområder i kommuneplanen. I slike områder er det tillatt med tiltak i forbindelse med landbruk, mens andre tiltak vil være forbudt.

Kommunen skal i arealplanleggingen og ved behandlingen av enkeltsaker rådføre seg med fylkesmannen, som skal påse at nasjonale verneinteresser blir ivaretatt. Fylkesmannen kan om nødvendig fremme innsigelse til planer som ikke er i samsvar med nasjonale mål, herunder mål knyttet til vern. Etter min oppfatning kan det ofte være berettiget å ha en streng praksis for tiltak som ligger inntil vernede områder.

Det må likevel foretas en avveining mellom bruk og vern, idet det også er ønskelig å legge til rette for miljøtilpasset turisme i tilknytning til verneområder.