Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:214 (2006-2007)
Innlevert: 17.11.2006
Sendt: 20.11.2006
Besvart: 23.11.2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Mediabedriften Fiskaren melder den 17. november i år at partråling slik det praktiseres på Færøyene er en stor suksess både økonomisk og økologisk. Med de samme fangstene som tidligere har rederiene spart mer enn 40 pst. av drivstofforbruket og dermed også redusert NOx-utslippene tilsvarende. I tillegg kan partråling gjennomføres uten tunge tråldører, noe som dramatisk reduserer skadene på havbunnen.
Vil statsråden legge til rette for forsøk med partråling også i Norge?

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Regelverket gir i dag alle trålere mulighet til å nytte partrål både ved bunntråling og ved bruk av pelagisk trål. Det norske regelverket har derfor ingen begrensninger eller forbud som hindrer rene trålere i å drive partråling. Det er imidlertid ikke tradisjon i Norge for denne driftsformen og den har av ulike grunner så langt ikke vunnet fram i forhold til bruk av enkelttrål og senere også dobbeltrål med to tråler fra samme fartøy.

Ved bruk av partrål hvor to fartøy sleper en trål slipper en å bruke tråldører og en kan derfor spare betydelige drivstoffkostnader. Partrål kan være svært effektivt og gi store fangster på kort tid og er derfor godt egnet til pelagisk tråling etter stimfisk som ikke trenger noen videre behandling om bord. Fangstkapasiteten må likevel tilpasses produksjonskapasiteten om bord. Ved tråling etter hvitfisk må en passe på å ikke ta for store fangster slik at kvaliteten på råstoffet kan holdes så god som mulig og at en unngår utkast og dumping av fangst.

Hva angår fartøy som er tildelt ringnottillatelse eller deltakeradgang for små ringnotfartøy (fartøy mellom 21,35 og 28 meter største lengde), kan Fiskeridirektoratet gi tillatelse til å bruke trål for å fiske kvoten etter makrell, taggmakrell (hestmakrell) og sild i Nordsjøen, etter lodde eller norsk vårgytende sild.

Sildas endrede vandringsmønster har gjort det interessant for ringnotflåten å nytte pelagisk trål i stedet for not i fiske etter norsk vårgytende sild. For å øke fangstratene og minske drivstofforbruket har næringen nå i høst bedt om å kunne nytte partrål i dette fisket.

Endringer i sildas vandringsmønster kan også få betydning for kystflåtens fiske. Kystflåten ønsker mulighet til å fange silda der den er tilgjengelig, herunder tillate kystnot å benytte trål/partrål i fiske etter sild. En slik liberalisering vil kunne ha sikkerhetsmessige fordeler og samtidig gi den minste kystflåten bedre og mer romslige forhold i sin utøvelse av fisket ved at den større kystflåten fisker lenger fra kysten. Det kan likevel være forhold som tilsier at en ikke bør åpne opp for slik tilpasning.

Dette er vanskelige og prinsipielle problemstillinger hvor mulighetene med potensielle fordeler og ulemper bør utredes nærmere. Fiskeri- og kystdepartementet har på bakgrunn av dette bedt Fiskeridirektoratet i samråd med Havforskningsinstituttet om å foreta en nærmere vurdering av problemstillingene om å tillate bruk av partrål for ringnot og bruk av trål/partrål for kystnotflåtens fiske.