Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:220 (2006-2007)
Innlevert: 20.11.2006
Sendt: 21.11.2006
Besvart: 29.11.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): I Telemark er det minst 3-6 måneder for å komme inn til rusbehandling.
Mener statsråden dette er akseptabelt, når det finnes ledig kapasitet i private behandlingsinstitusjoner, og hva vil statsråden gjøre med denne uholdbare og fortvilede situasjonen disse menneskene er i, og mener statsråden det er i orden at ikke den ledige private kapasiteten blir benyttet fordi økonomibalanse blir viktigere enn å hjelpe mennesker ut av sin avhengighet til narkotika?

Begrunnelse

Mange narkomane rusmisbrukere i Telemark står nå i lange køer, og venter i 3-6 måneder for å få komme til utredning/avrusning. I Telemark er det slik at mange av kommunene har inngått en avtale med Borgestadklinikken som forutsetter at før man kan få tilbud om behandling så må man ha vært til utredning på Borgestadklinikken. Når ventetiden i de fleste tilfellene er langt over 3 måneder, så sier det seg selv at dette er en uakseptabel og uverdig situasjon for rusmisbrukere som skriker etter hjelp for å komme seg ut av sitt narkotikaproblem. Det å måtte vente i så lang tid er også svært demotiverende for den enkelte, og dessverre har det skjedd at noen har mistet livet mens man har ventet på å få komme inn til utredning og behandling. Dette er en helt uverdig situasjon, når man vet at det finnes ledige plasser, men på grunn av motstanden mot private behandlingssteder, samt helseforetakenes økonomiske situasjon, så velger man å si at man må stå i kø og vente til det blir en ledig plass på en av de institusjonene som foretaket har avtale med. Dette fører også til at når det endelig blir ledig behandlingsplass så er motivasjonen for mange borte og man har ikke lenger den samme motivasjonen for å få hjelp, noe som kan føre til at sjansen for å lykkes i å komme ut av rusavhengigheten er kraftig redusert.
Vi ser også at fortvilte familier som har mulighet til å kunne ta opp lån gjør dette for å finansiere behandlingen, mens andre som ikke kan gjøre dette er prisgitt at det i fremtiden finnes en ledig plass og at personen er motivert til å få behandling når endelig tilbudet kommer.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Som representanten Hoksrud er også jeg meget opptatt av at rusmiddelavhengige skal få de helsetjenestene de har behov for. I for mange år har vi sett at tjenestetilbudene til rusmiddelavhengige ikke har vært tilpasset de behovene denne pasientgruppen har, og at kapasiteten ikke har vært tilfredsstillende. Dette var derfor noen av de sentrale momentene da Stortinget vedtok rusreformen, som ble gjennomført i 2004.
Samtidig med vedtaket om gjennomføringen av rusreformen vedtok Stortinget også at reformen skulle evalueres etter 3 års virketid. En slik evaluering er nå i sluttfasen og vil bli lagt frem om kort tid. Jeg ser frem til denne evalueringen. Denne kan gi viktige pekepinner på hva vi har oppnådd på de 3 årene rusreformen har virket, og hvilke utfordringer vi står overfor på dette feltet, både innen spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
Rusmiddelavhengige har de samme pasientrettigheter som øvrige pasienter i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at alle rusmiddelavhengige har rett til, etter henvisning fra lege eller sosialtjenesten i en kommune, å få vurdert sin rett til nødvendig helsehjelp og sitt behandlingsbehov innen 30 virkedager. Dersom det gis rett til nødvendig helsehjelp, skal det gis en individuelt fastsatt frist for når behandling senest skal settes i verk. Denne fristen skal settes i forhold til en totalvurdering, der det også skal være en vurdering av hvor lenge det helsemessig er forsvarlig at en rusmiddelavhengig må vente før behandlingen starter opp. Dette betyr at den individuelle fastsatte behandlingsfristen varierer fra person til person, avhengig av alvorligheten i helsetilstanden.
I spørsmålet fra representanten Hoksrud er det spesielt situasjonen for rusmiddelavhengige i Telemark som berøres. Behandlingstilbudet i Helse Sør til rusmiddelavhengige består av både offentlige og private aktører. Til sammen skal disse aktørene sikre et variert spesialisthelsetjenestetilbud for denne pasientgruppen. Helse Sør RHF kan opplyse om at ved rusreformen ble alle private aktører som hadde avtale med regionens fylkeskommuner overført til Helse Sør RHF med uendret omfang. Behandlingstilbudene for rusmiddelavhengige har i helseregion sør blitt utvidet etter hvert som ressurstilgangen har gitt mulighet for dette etter en vedtatt plan. Planen er for øyeblikket til revisjon, og behandlingstilbudet vil bli søkt utvidet der hvor behovet er størst.
Jeg har innhentet opplysninger om ventetider for rusmiddelavhengige for hele helseregion sør. Denne oversikten viser for 2. tertial i år at de gjennomsnittlige ventetidene for rettighetspasienter varierte fra 5 uker opp til 24 uker på det meste. Helse Sør RHF understreker at dette er gjennomsnittstall og ikke uttrykk for at alle må vente så lenge. De rusmiddelavhengige som har de alvorligste rusmiddelproblemene, vil ha betydelig kortere ventetider enn hva disse tallene viser. Jeg vil understreke at dersom pasienter er av den oppfatning at de blir gitt en behandlingsfrist som de mener er for lang, har de anledning til å klage etter vanlige regler. De kan også be om en "second opinion". Dersom tilstanden skulle utvikle seg i negativ retning, vil det også være grunnlag for å få gjort en ny vurdering etter henvisning.
I sitt spørsmål opplyser representanten Hogsrud at private aktører har ledig kapasitet som står ubenyttet. I sin tilbakemelding til meg opplyser Helse Sør RHF at de ikke har mottatt noen formelle henvendelser fra private aktører som har ledig kapasitet og som ønsker å tilby sine tjenester. Helse Sør RHF har i dag avtale med 3 private aktører fordelt på 5 institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Dette er aktører som tilfredsstiller de krav som Helse Sør RHF har stilt til faglig kompetanse og kvalitet for å ivareta de krav til forsvarlighet som ligger i lov om spesialisthelsetjenesten.
I sin begrunnelse for spørsmålet omtaler representanten Hogsrud at mange kommuner i Telemark har inngått en avtale med Borgestadklinikken som forutsetter at før man kan få tilbud om behandling så må man ha vært til utredning på Borgestadklinikken. Helse Sør RHF kjenner ikke til at det foreligger slike avtaler. Borgestadklinikken er en privat klinikk, og en del av Blå Kors Sør sin virksomhet. Gjennom sin avtale med Helse Sør RHF yter Borgestadklinikken tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Denne avtalen omhandler polikliniske tjenester, døgnbehandling, avrusning/ abstinensbehandling, behandlingstilbud for gravide - basert både på frivillighet og tvang etter § 6-2a i lov om sosiale tjenester. I tillegg har Borgestadklinikken gjennom avtalen også ansvar for vurderinger av henvisninger for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.
Rusmiddelavhengige er også gitt anledning til fritt å kunne velge behandlingssted. Ved å undersøke på nettstedet Frittsykehusvalg.no, kan man skaffe seg oversikt over forventede ventetider ved alle behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengige i hele landet. Oversikten over ventetidene på behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengige ble en del av Frittsykehusvalg.no for ca. 1 måned siden. Dette er et hjelpemiddel for å kunne velge seg hurtigere inn på en annen institusjon enn ved den man i utgangspunktet har fått plass ved.
Jeg kan avslutningsvis opplyse om at jeg også i Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2007, vil understreke at veksten i ressursbruken skal være større innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og innen psykisk helsevern enn innen somatikken. Dette var et krav jeg også stilte for inneværende år overfor de regionale helseforetakene.