Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:222 (2006-2007)
Innlevert: 21.11.2006
Sendt: 21.11.2006
Besvart: 28.11.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): ECON og en ekspertgruppe ledet av Trond Bjørnenak har påvist grove feil i dagens markedsordning for melk. Landbruks- og matministeren skriver på sine internettsider at dette er kjent stoff. Arbeidet med å utrede nytt kapitalavkastningsgrunnlag er vesentlig forsinket.
Hva vil Regjeringen gjøre på kort sikt for å rette opp feil som den er kjent med undergraver konkurranse på meierivarer i Norge, og er Regjeringen enig i at utredningene viser at etterkontrollen må videreføres i overskuelig fremtid?

Begrunnelse

Rapportene ECON og Bjørnenak-gruppen har laget viser at TINE favoriseres systematisk og at det ikke er konkurranse på like vilkår.
Regjeringen skrev i svar på skriftlig spørsmål nr. 436 (2005-2006) fra undertegnede, datert 7. februar 2006, at nytt kapitalavkastningsgrunnlag for TINE etter planen skulle vært ferdig utredet om lag 1. august 2006.
Arbeidet er vesentlig forsinket. I budsjettet oppgir Regjeringen at arbeidet skal gjennomføres i løpet av 2007. For aktørene i markedet er dette selvsagt en uholdbar situasjon.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: ECON presenterte 8. november 2006 sin rapport 2006-076 "Å sette pris på melk - om betydningen av kapitalkostnader i meierisektoren". Samtidig presenterte professor Trond Bjørnenak m.fl. rapporten "På like vilkår i melkesektoren - krav til TINEs produktregnskap og vurdering av dagens etterregning". Begge rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Næringsmiddelbedriftenes Landsforening. Trond Bjørnenak m.fl. har også tidligere lagt fram to rapporter om meierisektoren på oppdrag fra Næringsmiddelbedriftenes Landsforening, henholdsvis i mars 2004 og i mars 2005.

ECON-rapport 2006-076 er først og fremst en oppsummering av hva som skiller vurderingene i tidligere rapporter fra Trond Bjørnenak m.fl. fra vurderingene i ECON-rapport 2003-053 rev. 3. Den sistnevnte ECON-rapporten fra 2003 er en viktig del av grunnlaget for den nåværende markedsordningen for melk. Jeg mener ECON-rapport 2006-076 gir en nyttig oppsummering og en illustrasjon av konsekvensene av de ulike vurderingene, men den inneholder ikke vesentlige nye momenter. Jeg konstaterer at ECON fortsatt mener at ECONs vurderinger fra 2003 er et godt metodisk utgangspunkt.

Slik jeg har redegjort for innledningsvis, har jeg vært kjent med påstandene fra Trond Bjørnenak m.fl. om grove feil og mangler i forbindelse med beregningen av kapitalkostnader i markedsordningen for melk. Jeg vil understreke at fastsettelse av kapitalkostnader i markedsordningen for melk er en komplisert sak som blant annet innebærer omfattende beregninger og at det må tas stilling til en rekke spørsmål av både prinsipiell og skjønnsmessig karakter. Fastsettelsen av kapitalkostnader var derfor gjenstand for en omfattende særskilt utredning i 2003, i forbindelse med overgangen til den nye markedsordningen fra 1. januar 2004. Utredningene ble gjennomført av ECON og er presentert i ECON-rapport 2003-053 rev.3. Rapporten var gjenstand for omfattende høringer før Bondevik II-regjeringen fastsatte regelverket for den nye markedsordningen med virkning fra 1. januar 2004. En del av påstandene fra Bjørnenak m.fl. om grove feil er et uttrykk for faglig uenighet om forutsetninger som ECON la til grunn i 2003.

Fastsettelse av kapitalkostnader i markedsordningen for melk er ikke eksakt vitenskap. Det vil alltid være grunnlag for uenighet om forutsetninger og beregningsmetode. Derfor er jeg overrasket over at Bjørnenak m.fl. gir inntrykk av at deres beregninger resulterer i et entydig korrekt nivå for kapitalkostnadene. Mange økonomer har betydelige innvendinger mot bruken av den såkalte pris/bok-metoden til å beregne verdiene i TINE. Både Bjørnenak m.fl. og ECON baserer sine beregninger hovedsakelig på bruk av denne metoden. Bjørnenak m.fl. har anslått verdiene i TINE ved å sammenlikne TINE med et utvalg av selskaper over hele verden som i varierende grad driver meierivirksomhet og under andre rammevilkår enn i Norge, og som for øvrig har det til felles at de er aksjeselskaper. Bruken av pris/bok-metoden er derfor i seg selv meget upresis. Meierisamvirket har videre medlemsnytte, og ikke primært kapitalavkastning, som formål. Uansett mener jeg det er klart at beregningene og vurderingene til Bjørnenak m.fl. ikke er presise nok til at de kan legges til grunn for forvaltningsmessige beslutninger.

Dagens ordning med etterregning i meierisektoren er både omdiskutert og ressurskrevende å administrere, og det har vært betydelig grad av politisk enighet om å erstatte etterregningen med mer egnede konkurransepolitiske virkemidler. Regjeringen vil vurdere enklere og mer hensiktsmessige virkemidler for å kontrollere meierimarkedet i framtida, og som fortsatt sikrer konkurransen. Som en del av dette arbeidet skal det i løpet av 2007 derfor gjennomføres en uavhengig verdivurdering av TINE. Dette arbeidet har blitt forsinket av årsaker som jeg redegjorde for i skriftlig svar på spørsmål nr 10 fra representanten Torbjørn Hansen.