Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:226 (2006-2007)
Innlevert: 21.11.2006
Sendt: 22.11.2006
Besvart: 29.11.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Hva vil statsråden gjøre for å forenkle behandlingen av søknader om tildeling av ortopediske hjelpemidler?

Begrunnelse

I henhold til folketrygdloven §10-6 kan det ytes stønad til hjelpemidler som er nødvendig for å forbedre funksjonsevnen i hverdagslivet for personer som har vært utsatt for sykdom, skade eller lyte. I henhold til § 2-7 bokstav i kan støtten gis i form av ortopediske hjelpemidler. Det fremgår imidlertid av bestemmelsene og relevante forskrifter at utgifter til såkalte behandlingshjelpemidler skal dekkes av helseforetakene. Henvendelser i enkeltsaker viser at dette skaper usikkerhet blant leger og pasienter i forhold til hvem som er rett adressat for søknad om hjelpemidler. Ordningen fører til lang ventetid for pasienter som trenger ortopediske hjelpemidler.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Du tar i din begrunnelse for spørsmålet opp tre forskjellige stønadsordninger for hjelpemidler av forskjellig karakter. Jeg vil nedenfor redegjøre for skillet mellom disse tre ordningene.

Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, er i utgangspunktet et hjelpemiddel som er egnet til direkte å avhjelpe/erstatte/kompensere for en funksjonssvikt. Når et medlem har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter folketrygdloven § 10-7. Likeledes ytes det stønad etter § 10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Her snakker vi om hjelpemidler av mange forskjellige typer som rullestol, tolkehjelp, synshjelpemidler, datahjelpemidler mv. For å søke om et hjelpemiddel av denne typen skal man henvende seg til førstelinjetjenesten i den kommunen der man bor, til kommunehelsetjenesten, og disse vil hjelpe medlemmet med søknadsprosessen. Hvis medlemmet trenger hjelpemidler på arbeidsplassen, skal de ta kontakt med arbeidsgiver eller bedriftshelsetjenesten.

Behandlingshjelpemidler defineres som hjelpemidler som er egnet til opprettholdelse eller helbredelse av helsetilstand og funksjon. Denne typen hjelpemidler er i utgangspunktet ikke omfattet av stønadsordningen etter folketrygdloven § 10-7 fordi behandlingshjelpemidler ikke direkte avhjelper en funksjonsnedsettelse.

I forbindelse med at ansvaret for sykehusene ble overført til staten, vedtok Stortinget at ansvaret for de fleste typer behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell til disse fra 1. januar 2003 skulle overføres til de nye regionale helseforetakene. Disse hjelpemidlene hører derfor inn under helse- og omsorgsministerens ansvarsområde. Noen få behandlingshjelpemidler utlånes fortsatt fra hjelpemiddelsentralene. Disse er det utarbeidet en uttømmende liste over.

Ortopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk skotøy. Det er gjennom behandlerapparatet at medlemmet søker om ortopediske hjelpemidler. Fastlegen skal henvise medlemmet til en spesialist som har rett til å rekvirere ortopediske hjelpemidler. Det gis stønad til nødvendig legeundersøkelse. Leger som er spesialist i ortopedisk kirurgi og fysikalsk medisin og rehabilitering kan rekvirere alle typer ortopediske hjelpemidler. Når NAV lokalt har gitt tilsagn om stønad, kan det ortopediske hjelpemiddelet bestilles hos et ortopedisk verksted som har avtale med NAV om å fremstille ortopediske hjelpemidler for folketrygdens regning. Medlemmet kan selv velge hvilket verksted med avtale som benyttes. NAV lokalt vil, hvis det er nødvendig, gi opplysninger om de nærmeste ortopediske verkstedene. Medlemmet får dekket nødvendige reiseutgifter til nærmeste ortopediske verksted. I praksis blir alle verksteder innenfor helseregionen regnet som nærmeste verksted.

Etter min vurdering er søknadsprosessen til ortopediske hjelpemidler lagt på et nivå som er nødvendig for å sikre god saksbehandling og sikre at det ikke blir foretatt feilutbetalinger av folketrygdens midler. Det er uheldig hvis informasjon om hvor man skal henvende seg når det gjelder søknad om de forskjellige typer hjelpemidler ikke har nådd ut til leger og annet personell i førstelinjen. Jeg vil derfor undersøke med Arbeids- og velferdsdirektoratet årsakene til at det eventuelt kan ha oppstått usikkerhet med hensyn til hvem som skal yte stønad til ortopediske hjelpemidler.