Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:263 (2006-2007)
Innlevert: 29.11.2006
Sendt: 29.11.2006
Besvart: 04.12.2006 av justisminister Knut Storberget

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Sist uke har vi hørt en vekter på et varesenter fortelle den utrolige historien om moren som lot treåringen sin bære ut en plastpose med stjålne varer. Ifølge den samme vekteren er historien langt fra enestående.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å hindre at foreldre og andre voksne misbruker barn til kriminelle handlinger, og hvilke reaksjoner mener statsråden kan være aktuelle overfor voksne for å sette en stopper for slik utnyttelse av barn?

Begrunnelse

Det kommer stadig frem eksempler på at voksne bruker barn til å begå kriminelle handlinger. Dette er særlig betenkelig sett i lys av barnets åpenbare sårbare stilling. Det dreier seg om alt fra tilfeller der foreldre bruker barn til å stjele i butikken til hardbarkede kriminelle gjenger som kynisk rekrutterer og bevisst bruker barn til å begå grovere kriminalitet. I denne sammenheng er det også verdt å merke seg at barn under den kriminelle lavalder i dag blir brukt som narkotikalangere. Dette er bekymringsverdig når man samtidig vet at politiet ikke prioriterer å gripe inn i disse sakene. På denne måten legges det til rette for en kriminell løpebane for barnet.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg er enig med representanten Aspaker i at det er bekymringsfullt at voksne utnytter barn som er under den strafferettslige alder, til å begå straffbare handlinger. Det er ikke bare betenkelig at foreldre eller andre voksne lar eller tvinger barn til å utføre handlinger som beskrevet i spørsmålet, det er også i strid med straffelovens bestemmelser. Voksne som lar barn utføre tyveri eller tvinger dem til det, medvirker til tyveri og vil således kunne bli rammet av straffeloven § 257 som hjemler straff for tyveri eller medvirkning til det med bøter eller fengsel inntil tre år, avhengig av verdien på det stjålne godset, jf. straffeloven § 391 a. Det er således politiets oppgave å behandle anmeldelse av slike tyverier, og påtalemyndighetens oppgave å iretteføre saken.

I tillegg til å være et påtalemessig spørsmål er det også grov omsorgssvikt å la barn utføre slike tyverier, særlig overfor så små barn det er tale om i representanten Aspakers spørsmål. I slike tilfeller skal politiet, i tillegg til strafferettslige tiltak, også sende bekymringsmelding til barnevernet som må vurdere hvilke tiltak som i hvert tilfelle vil være en adekvat reaksjon.

Det kan dessuten i flere tilfeller være hensiktsmessig at politiet har en bekymringssamtale etter politiloven § 13 med barn og foreldre, selv om bekymringssamtale oftest vil dreie seg om mindreårige som på mer eller mindre selvstendig grunnlag begår straffbare handlinger eller er i risikosonen for slik atferd.

I tillegg til strafferettssporet og barnevernssporet i denne type saker vil jeg også nevne at foreldre har et erstatningsansvar for skader som følger av egne barns lovbrudd. Dette bør også understrekes overfor foreldre når politiet har kontakt med elever og foreldre i for eksempel skolen, når det gjelder forebyggende arbeid.